En kvalitativ studie om kreftoverleveres erfaringer med seksuell helse og seksuell helsehjelp i kreftrehabilitering

Abstract

Bakgrunn: Antall krefttilfeller og kreftoverlevere øker, men oppmerksomhet mot kreftrehabilitering er ikke tilstrekkelig. Kreftbehandling skaper nye pasienter relatert til plagsomme seneffekter, i kjølvannet av kreft og kreftbehandling. Kreftoverlevere erfarer et spekter av seneffekter, inkludert plager som påvirker individets seksualitet, og som fordrer helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Studier understreker at behov knyttet til seksuell helse hos kreftoverlevere må imøtekommes klinisk. Få studier antyder hvordan dette skal gjøres. Hensikt: Studiens mål er å utforske kreftpasienters erfaringer med seksuell helse - og helsehjelp i kreftrehabilitering. Studiens funn skal bidra som bakteppe for å bedre seksuell helsehjelp overfor kreftoverlevere. Metode: Eksplorativt, beskrivende design, med semi-strukturerte intervjuer. Utvalget var strategisk; åtte kreftoverlevere i rehabiliteringsfase deltok i studien. Resultat: Studien fant at kreftoverlevere erfarer sammensatte seksuelle seneffekter etter kreft og at kreftbehandling påvirker samliv og seksuell fungering. Endret seksuell helse er en personlig, individuell opplevelse. Informasjon om seksuelle seneffekter og andre seneffekter som berører seksuell aktivitet er mangelfull, og kreftoverlevere har behov for individuelt tilpasset seksuell helsehjelp, som ledd i kreftbehandlingen. Konklusjon: Seksuelle seneffekter er dyptgående fysiske, psykososiale og seksuelle endringer som berører seksuell funksjon, med påvirkning på livskvalitet, trivsel og mestring. Seksuelle seneffekter og oppfølgingen av disse må anerkjennes, snakkes om og ivaretas av helsepersonell. Seksuell helse som ivaretas kan fungere som en motstandsressurs. Det motsatte kan gi kreftoverlevere tilleggsbelastning og uheldige konsekvenser i tiden etter kreft og kreftbehandling. Kreftrehabilitering som inkluderer seksuell helsehjelp må skreddersys for den enkelte kreftoverlever.