Radiokommunikasjonssystem for rakett
Description
Full text not available
Abstract
Dette prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom elektronikk-, maskin- og dataingeniørstudenterved Universitetet i Stavanger. Formålet med prosjektet er å bygge en sonderakett, som skal nåen høyde på maksimalt 3658 meter, før den utløser fallskjermer som skal sørge for en kontrollertnedstigning. Under hele ferden skal raketten samle inn data om høyde, hastighet, tilstand oggeografisk posisjon. Disse dataene skal overføres kontinuerlig ned til en bakkestasjon ved bruk avradiokommunikasjon. På bakkestasjonen skal informasjonen lagres og presenteres i et brukergrensesnitt.Oppgaven det her rapporteres fra har ansvaret for å utvikle radiokommunikasjonssystemet.Raketten er gitt navnet «Borealis».Rapporten gjør rede for hvordan kommunikasjonen mellom raketten og bakkestasjonen realiseresmed hensyn på valg av antenner, maskinvare og programvareutvikling. Fordi maksimalhøydensom raketten lovlig kan nå er 3658 meter vil beregninger som utføres benytte 4 km som avstand.Radiokommunikasjonen er operasjonstestet på 9,3 km rekkevidde og funksjonstestet på 5 km,dette for å sikre at kommunikasjonen holder seg stabil under oppskytningen. Disse testene viserat kommunikasjonen fra raketten til bakkestasjonen er meget bra.Under design av maskinvare er det lagt til grunn at kretskortene skal kunne prototypes med brukav kretskortfresen som er tilgjengelig på universitet, før det endelige produktet blir bestilt frakretskortprodusenten JLCPCB. Programvaren til systemet er selvutviklet og skrevet i programmeringsspråketC. Hovedfokuset i programvaredesignet vektlegger stabil overføring og feilkontrollering av datapakker.Under testing av systemet viste det seg at å realisere stabil toveiskommunikasjon var utfordrende.For å forbedre denne funksjonen, burde systemet utvides til full dupleks1. Dette kan implementeresved å lage separate systemmoduler for sending og mottak, hvor hver av disse funksjonene hardedikerte frekvenser.Systemets funksjon under oppskytningen av raketten viste seg å være utrolig tilfredsstillende.Brukergrensesnittet ble kontinuerlig oppdatert uten tap av data. Dette gjorde det mulig fortre øyenvitner å observere det fullstendige hendelsesforløpet til raketten. Disse øyenvitneneobserverte at raketten nådde en høyde på 3266 meter, separasjon av skrog og utløsning avfallskjermene. På grunn av svikt i flere operasjonelle ledd, ble beklageligvis ikke overført datalagret på bakken, med unntak av det siste fremviste bildet på brukergrensesnittet. Sett bort fradette uheldige hendelsesforløpet, var selve overføringen av data fra raketten til bakken en storsuksess.