Hvorfor blir noen land mer velferdssjåvinistiske selv om de blir rikere?

Abstract

Velferdssjåvinisme refererer til forestillingen om at personer som ikke opprinnelig kommer fra et land, bør ha begrenset tilgang til velferdstjenester. Tidligere forskning har hovedsakelig sett på dette konseptet ved å sammenligne land på ett tidspunkt.

Denne bacheloroppgaven tar sikte på å finne ut hva som påvirker velferdssjåvinisme over tid, med problemstillingen: "Hvorfor blir noen land mer velferdssjåvinistiske selv om de blir rikere?" Tidligere forskning viser at en økning i BNP per innbygger har en tendens til å ha en negativ effekt på velferdssjåvinisme, men ikke alltid. Ved å bruke bølge fire og åtte av European Social Survey og data fra OECD og CPDS i Europa forsøker jeg å finne forklaringsvariabler for endringen i velferdssjåvinisme over tid.

Ved hjelp av kvantitative metoder og bivariate regresjonsanalyser finner studien ingen statistisk signifikans for forklaringer som tilfredshet med inntekt, velferdsstatens sjenerøsitet, høyrepopulistiske partiers oppslutning eller innvandrerandel.

For å forsøke å løse mangelen på statistisk signifikans er det gjennomført en mindre kvalitativ casestudie for å forsøke å finne en forklaring på problemstillingen, men selv denne casestudien reiste flere spørsmål enn svar.

Studien finner at den realistiske gruppetrussel-teorien ikke ser ut til å påvirke velferdssjåvinisme over tid i Europa. Jeg foreslår at fremtidig forskning bruker mer avanserte metoder og forsøker å gjøre den samme analysen når det foreligger mer data om velferdssjåvinisme.

Welfare chauvinism refers to the notion that people who are not originally from a country should be restricted access to welfare services. Previous research has mainly looked at this concept by comparing countries across one point in time.

This thesis aims to look at what affects welfare chauvinism over time, with the research question: ”Why do some countries become more welfare chauvinistic even though they get richer?” Past research shows that an increase in GDP per capita tends to have a negative effect on welfare chauvinism, but not always. Using waves four and eight of the European Social Survey and data from the OECD and the CPDS in Europe, I attempt to find explanatory variables for the change in welfare chauvinism over time.

Using quantitative methods and bivariate regression analyses, the study finds no statistical significance for explanations like satisfaction with income, welfare state generosity, populist right-wing parties’ vote shares, or immigrant stock.

To address the lack of significance, a small qualitative case study has been conducted to attempt to find an explanation for the research question, but even this case study raised more questions than answers.

The study finds that the realistic group threat theory does not seem to affect welfare chauvinism over time in Europe. I propose a direction for future research to use more advanced methods and attempt to do the same analysis once more data on welfare chauvinism has emerged.