| dc.description.abstract | Grønn omstilling er et fremvoksende begrep som har blitt viet mye oppmerksomhet de siste årene. Temaet er viktig for å begrense klimagassutslipp, og handler om hvordan man kan finne grønnere og mer bærekraftige løsninger. Denne oppgaven belyser hva den norske stålindustrien gjør for å møte den grønne omstillingen, og hvordan aktører i industrien jobber for å redusere sine utslipp. I den sammenheng er det identifisert hvilke tiltak aktørene gjennomfører, og hvilke øvrige muligheter de ser for seg at kan kutte i klimagassutslipp. For å danne et helhetlig perspektiv pekes det også på hvilke utfordringer som er mest tyngende for omstillingsarbeidet knyttet til mulighetene.
I forbindelse med oppgaven er det gjennomført en kvalitativ studie hvor aktører fra ulike ledd av verdikjeden er intervjuet. Respondentene representerer virksomheter som jobber innen produksjon- , grossistvirksomhet- og tilvirking av stål, og danner resultatgrunnlaget som bidrar til at vi kan forstå hva den norske stålindustrien gjør for å møte den grønne omstillingen. Studien har identifisert 8 konkrete tiltak som aktørene i den norske stålindustrien gjør i møte med den grønne omstillingen. De fire viktigste tiltakene som er identifisert er:
1. Bærekraftstrategi – Har positive ringvirkninger ved å akselerere andre tiltak
2. Resirkulering og optimalisering av ressursbruk – Viktig for å begrense konsumet av jordens ressurser. Det er derfor høyst nødvendig å utnytte maksimalt de vi allerede har tatt ut
3. Oppgradering av maskiner og utstyr – Sørger for at bedriftene begrenser sine utslipp, samt optimalisere og effektivisere prosesser
4. Bærekraftige endringer i forretningsmodellen – Sentralt for å tjene penger på en mindre miljøbelastende måte, som også kan påvirke miljøet til det bedre.
Det er også identifisert fem muligheter for videre utvikling i den grønne omstillingen, som knyttes opp mot tilhørende utfordringer. De tre mest sentrale elementene er:
1. Mer bruk av grønt og sirkulært stål. Primærutfordringen er tilgangen på grønt- og sirkulært stål samt skrapstål. Sekundærutfordringene er økte energipriser, tilgang til nok fornybar energi og grønn hydrogen, som alle brukes i stålproduksjon
2. Optimalisere transport. Utfordringen med denne muligheten handler om lite smidige kunder som vil ha varer «på dagen», og hindrer optimaliserte kjøreruter
3. Samhandling med- og påvirkning av aktører i verdikjeden for stål. Utfordringene er at det er mange ledd å samhandle med, og at aktørene i industrien har optimaliserte forretningsmodeller som vanskelig lar seg kombinere med bærekraftige løsninger for samhandling.
Mye av den relevante forskningen på temaet har sett på teknologiske løsninger, men har oversett praktisk erfaring, hvordan bedriftene kan endre sine forretningsmodeller eller hvordan de kan påvirke verdikjeder. Mange rapporter og artikler blant fagmiljøer og større organisasjoner peker først og fremst på de overordnede utfordringene samfunnet står overfor for å nå klimamålene, samt tiltak for å nå dem. Kunnskapen og forskningen om temaet på selskapsnivå er derimot begrenset. Denne oppgaven er derfor et viktig bidrag ved å fremskaffe kvalitative data fra respondenter som innehar kompetanse og innsikt i industrien.
Både respondenter, litteratur og internasjonale aktører peker på at det er behov for innblanding fra myndighetene. For å dreie hele industrien mot grønnere drift og produksjon trengs det en blanding av støtteordninger og insentiver slik at det blir mer attraktivt å investere i grønne løsninger. Det trengs også et regelverk med gode rammer til å sikre at det gjøres ordentlig. De fleste av respondentene har også påpekt at det er en stor utfordring å få kunde til å ta den økte prisen på grønt stål, og at dette er noe som krever en overordnet regulatorisk styring.
Frem mot 2050 må det globalt sett investeres enorme summer i både teknologi, infrastruktur og bærekraftige løsninger for å nå 1.5-gradersmålet satt i Parisavtalen. Samfunnet henger etter på denne utviklingen, og for at det skal klare å nå de globale klimamålene krever det at alle industrier tar umiddelbare grep for grønnere løsninger. Den norske stålindustrien kan bare løse en liten del av klimaproblemene, men er godt i gang med sitt arbeid knyttet til grønn omstilling. Aktørene i denne studien har gjort en rekke tiltak for å kutte i sine egne klimagassutslipp, i tillegg til at det er et fremvoksende fokus på sirkulærøkonomi. Det er likevel fortsatt en lang vei å gå i det grønne arbeidet for den norske stålindustrien. Bare hvis alle aktørene implementerer de identifiserte tiltakene og mulighetene kan de være med å sørge for at klimamålene nås. | |
