Veien til en bedre hverdag: en kvalitativ studie av rusavhengige sin opplevelse av deltakelse på lavterskeltilbud

Abstract

Hensikt: Denne masteroppgaven hadde til hensikt å undersøke hvordan rusavhengige som benytter lavterskeltilbud opplever sin egen hverdag og hvordan tilbudet bidrar til denne opplevelsen. Mål: Målet har vært å øke kunnskapen om hvordan rusavhengige i aktiv rus mestrer hverdagen, samt undersøke hvordan recovery kan foregå uten å ha avholdenhet som mål. Teoretisk fundament: Rusavhengige sin hverdag ble undersøkt med utgangpunkt i en salutogen modell for forståelse av helse ettersom dette åpner for en mer subjektiv forståelse av helse-begrepet. Videre ble recovery-perspektivet benyttet for å belyse ulike aspekt i hverdagen til rusavhengige som kan bidra til bedring. Omvendt stemplingsteori, som har nær tilknytning til recovery-perspektivet, viser hvordan lavterskeltilbud kan bidra til å re-stemple brukere som alminnelige mennesker. Metode: Kvalitativ metode ble benyttet for å besvare problemstillingen. Informanter ble rekruttert fra lavterskeltilbudet «Varmestuens Venner». Det ble gjennomført fire semistrukturerte intervju som videre ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Funn: Analysen resulterte i fem overordnede kategorier og syv subkategorier. Lavterskeltilbudet bidro positivt på ulike hvis og ble benyttet for å dekke ulike behov. Tilbudet bidro til økt struktur i hverdagen og hadde betydning for ivaretakelsen av god psykisk helse. Det ble fremstilt som et trygt sosialt samlested hvor man kunne være med likesinnede under mer kontrollerte omgivelser. De ansatte ved lavterskeltilbudet evnet å få en annen relasjon til brukerne enn ansatte i det øvrige hjelpeapparatet, med en redusert opplevelse av et ovenfra-ned syn for brukerne. Konklusjon: Det var ulike elementer av recovery til stede i livene til rusavhengige som benyttet lavterskeltilbud og tilbudet kan bidra til re-stempling av rusavhengige som vanlige, verdige mennesker. For brukerne kan deltakelse på lavterskeltilbud bidra til ivaretakelse av en bedre helse ved å fungere som et skadereduserende tiltak.

Purpose: The purpose of this master's thesis was to investigate how people with drug addiction who use low-threshold services experience their everyday lives and how these services contribute to their experiences. Aims: The aim of the study was to increase knowledge about how people in active addiction cope with everyday life and to examine how recovery can occur without abstinence as the goal. Theoretical foundation: Users of low-threshold services’ everyday lives were examined based on a salutogenic model for understanding health, as this allows for a more subjective understanding of the concept of health. Furthermore, the recovery-oriented perspective was used to shed light on various aspects of their everyday lives that could contribute to improvement. The theory of reverse labelling, which is closely related to the recovery-oriented perspective, shows how low-threshold services can help re-label users as ordinary people. Method: Qualitative methods were used to answer the research question. Informants were recruited from the low-threshold service “Varmestuens Venner”. Four semi-structured interviews were conducted and analyzed using systematic text condensation. Findings: The analysis resulted in five overarching categories and seven subcategories. The services contributed to increased structure in everyday life and were important for maintaining good mental health. They were seen as a safe social meeting place where individuals could be with like-minded people in more controlled surroundings. The staff at the low-threshold services were able to have a different relationship with users than staff in the public welfare system, with a reduced experience of a top-down view of users. Conclusion: Various elements of recovery were present in the lives of people with addiction who used low-threshold services, and the services can contribute to a re-labelling as ordinary and worthy. For users, participation in low-threshold services can contribute to better health by functioning as a harm-reducing measure.