| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å se på hvordan elever som viser alvorlige atferdsvansker opplever relasjoner til sine lærere, og hvordan disse igjen påvirker elevenes atferd. Denne studien forsøker å belyse elevenes subjektive opplevelser og refleksjoner, og jeg mener at det er viktig at også deres perspektiv blir belyst. Jeg har også ønsket å sette søkelys på inkludering og deltakelse for disse elevene, samt se på om og eventuelt hvordan de inkluderes i læringsfellesskapet.
Studien har et sosiokulturelt perspektiv da jeg ser på det relasjonelle perspektivet mellom elev og lærer, og samspillet disse aktørene imellom. Säljö (2010) viser til viktigheten omgivelsene spiller for innlæring av både faglige og sosiale ferdigheter, og slik jeg ser det vil relasjonen mellom lærer og elev være en essensiell del av dette. Jeg ser også på skole-hjem samarbeid, samtidig som jeg vektlegger et overordnet systemperspektiv for å belyse hvordan omgivelsene rundt også kan påvirke elever som fremviser atferdsutfordringer sin læring og relasjon med lærere.
Jeg har valgt en kvalitativ metode for denne oppgaven, og baserer meg på en fortolkende fenomenologisk metode (IPA). Valget falt på denne metoden da utvalget mitt er relativt lite, samtidig som jeg ønsker å belyse elevenes egne opplevelser. Intervjuene jeg gjennomførte var åpne og semistrukturerte. Dette valgte jeg fordi jeg ønsket at elevene selv skulle få snakke så fritt som mulig, uten at jeg la noen føringer for hva de skulle si. Jeg hadde en intervjuguide, men dersom elevene ønsket å snakke mer rundt et spørsmål, lot jeg dem lede samtalen.
Studien min viser at elever med atferdsutfordringer, det vil si elever som fremviser aggresjon, autoritetsmotstand, manglende empati eller lignende (Roland, Øverland, Byrkjedal-Sørby, 2016) opplever at de fleste lærerne liker dem, men noen av informantene sier at det også er noen lærere som ikke liker dem. Det samme svarer informantene når jeg spør dem om deres opplevelser knyttet til faglige og sosiale forventninger fra lærere. Noen av elevene opplever seg også urettferdig behandlet, og sier tydelig at det er noen lærere de ikke liker. De lærerne elevene ikke liker, er de samme som de ikke føler seg likt av. Elevene oppgav også at de lettere lar seg korrigere og justere av de lærerne de liker. Dette er også de lærerne de selv opplever at liker dem. Denne gjensidigheten er et viktig punkt i denne studien. En god lærer-elev relasjon er ifølge elevene en relasjon preget av gjensidig respekt, en lærer som er snill, rettferdig, ikke aggressiv eller fysisk, men som setter grenser. Elevene viser også liten tro på egne evner, og har hatt flere vanskelige opplevelser gjennom skoleløpet, og de fleste liker ikke skolen. Flertallet av informantene viser også til at hjemmet snakker positivt om skolen. De opplever også at skolens ansatte håndterer atferd og konflikter ulikt, og de opplever dette som urettferdig og vanskelig. Dette påvirker også elevenes relasjon til lærerne, ifølge dem selv.
Med denne studien har jeg ønsket å bidra med kunnskap om hvordan elever med atferdsutfordringer selv opplever skolehverdagen og relasjoner med lærerne. Denne oppgaven belyser elevenes opplevelser og deres perspektiv. Det er viktig å møte, se og høre på denne elevgruppen, slik at man kan forstå dem. Gjennom opplevelsen av å bli forstått og anerkjent, (Honneth, 2008) tror jeg at man kan innhente informasjon som man kan bruke til å redusere, forebygge og forhindre forekomsten av alvorlig atferd.
Denne elevgruppen består av elever som lett kan falle utenfor, og som ofte snakkes om i negative ordelag. Jeg er av den grunnleggende oppfatningen av at det ikke finnes vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Jeg ønsker med denne oppgaven å vise til at dersom man klarer å etablere gode relasjoner med elever med atferdsvansker, så kan man hjelpe disse til å snu egen utvikling, samt forbedre det sosiale og faglige læringsmiljøet. Denne oppgaven vil være relevant for alle som jobber med barn og ungdom som fremviser atferdsvansker. | |
