| dc.description.abstract | Det eksisterer lite kunnskap om hva slags skjønnlitterære tekster som blir lest i norskfaget og hvorfor de blir valgt etter innføringen av den nye læreplanen høsten 2020. Formålet med denne studien har vært å skape en forståelse og bidra med kunnskap på det feltet. Forskningen har støttet seg på et litteraturdidaktisk teoriperspektiv. Kanon, danning, forestillingsevne og tematisk tilnærming til tekst er hovedområdene som har blitt utforsket i dette prosjektet.
Forskningsdesignet er et multiple embedded case-studium (Yin, 2003) med en hermeneutisk tilnærming. Det er anvendt metodetriangulering i form av spørreskjema, intervju og innholdsanalyse av skolenes årsplaner. De tre informantene representerte hver sin, men også samtlige ungdomsskoler i samme kommune. Ved å analysere og syntetisere funn ved de enkelte skolene i datamaterialet, har forskningen gitt informasjon om hva som kjennetegner den samlede tekstvalgpraksisen i kommunen.
Resultatet viste at det eksisterte et mangfoldig tekstutvalg ved skolene. Det utvidede tekstbegrepet var forankret i lærernes beskrivelser, og det var både pragmatiske og didaktiske hensyn som lå bak tekstvalgene. Tekstutvalget skolene hadde til felles avdekket en kommunal kanon med et uniformt uttrykk, til tross for at lærerne rapporterte at de ikke samarbeidet på tvers av skolene. De eldre tekstene ble alle skrevet på 1880-tallet, mens mye av samtidslitteraturen var populærkulturelle tekster hentet fra Skrivesenterets ressurser. Informantene legitimerte tekstvalg i leserorienterte perspektiv. De vektla tekster som kunne bevege elevene affektivt, representere kulturarven og føre til danning. Spesielt fremhevet de den narrative forestillingsevnen som sentral for å nå målene i læreplanen. Lærerne løftet frem litteraturens aktualitet og tematikk som betydningsfulle faktorer da de valgte tekster. Studien har belyst didaktiske utfordringer og implikasjoner ved dette. Eksempelvis at skjønnlitteratur blir valgt for å passe inn i en overordnet tematisk periodeplan, eller for å representere en tematisk sannhet. Prosjektet har vist at en lojalitet til tekstfellesskapet av lærere og årsplaner kan stå i kontrast til tanken om den autonome lærerens handlingsrom. | |
