| dc.description.abstract | Sammendrag
Temaet for denne studien er vurdering av muntlig kompetanse i norsk. Hensikten var å undersøke hva som kjennetegner et utvalg læreres vurderingspraksis slik de beskriver den, og målet er å bidra med mer kunnskap om vurdering av muntlighet, et tema det har vært forsket lite på. Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner et utvalg lærere sin vurderingspraksis i norsk muntlig, på ungdomstrinnet?, og forskningsspørsmålene jeg tok utgangspunkt i var: 1. Hvordan forstår lærerne begrepet muntlig kompetanse? 2. Hvilke muntlige vurderingssituasjoner legger lærerne til rette for slik at elevene får vist en bred muntlighetskompetanse? og 3. Hvordan vektlegges de ulike vurderingssituasjonene når lærerne setter termin- og standpunktkarakterer?
Jeg har brukt kvalitativt forskningsintervju som metode og intervjuet fire norsklærere ved to ungdomsskoler. De transkriberte intervjuene dannet utgangspunkt for en innholdsanalyse av intervjudataene. Studien baserer seg på teori og tidligere forskning på muntlighet og på vurdering generelt, samt på vurdering av muntlighet spesielt, i tillegg til sosiokulturell læringsteori.
Analysen viste at lærernes forståelse av muntlig kompetanse er knyttet til den produktive delen av muntlighetsbegrepet; å tale, og de er ikke bevisst på lytting som en del av muntlig kompetanse. De formelle fagsamtalene er den foretrukne vurderingssituasjonen, og disse samt muntlige presentasjoner teller mest når lærerne setter termin- og standpunktkarakterer. De uformelle vurderingssituasjonene, klasseromssamtalene, er med og justerer termin- og standpunktkarakterene. Lærerne vektlegger innholdet mest når de vurderer muntlig kompetanse i norsk; muntlige ferdigheter og særlig samtaleferdigheter, blir ikke vektlagt som en del av vurderingen. | |
