«Ikke tenk på at det blir feil – bare fortsett å prøve!» Om sent ankomne ungdommers erfaringer med språk- og fagopplæring i norsk grunnskole og videregående opplæring

Abstract

Denne masteroppgaven handler om sent ankomne ungdommer i norsk skolekontekst. Den kvalitative intervjuundersøkelsen tok utgangpunkt i en todelt problemstilling som søkte svar på hvilke erfaringer sent ankomne ungdommer har med opplæringen i norsk skole de første årene etter ankomsten og hvilke didaktiske implikasjoner som kan følge av denne innsikten. Formålet med prosjektet var først og fremst didaktisk. Med utgangspunkt i elevperspektivet søkte intervjuundersøkelsen svar på hva som kan bidra til språklæring og mestring av fag når undervisningsspråket er et andrespråk.

Mastergradsprosjektet er forankret i et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Det teoretiske rammeverket omfatter andrespråkslæring i et sosio-kognitivt og sosiokulturelt perspektiv. Empirien består av to semistrukturerte mini-fokusgruppeintervjuer. Deltakerne hadde tilhørighet i enten ordinært studiespesialiserende løp på videregående skole eller studiespesialiserende løp for minoritetsspråklige elever.

Masteroppgaven peker på at sent ankomne ungdommer er en svært heterogen elevgruppe. En rekke individ-relaterte og kontekstuelle variabler spilte inn da deltakerne i undersøkelsen skulle lære seg norsk. Skoleoverganger kan karakteriseres som viktige vendepunkt, hvor identitetsfølelsen er sårbar. Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole bød i varierende grad på utfordringer for de sent ankomne ungdommene i undersøkelsen. Aktiv deltakelse og mestring i opplæringen på videregående skole forutsatte gode strategier hos ungdommene selv, for å overkomme utfordringer med undervisningsspråket.

Fremfor alt viste undersøkelsen betydningen av at nyankomne elever får opplæringen innenfor en kontekst som oppleves trygg, og hvor elevene trives sosialt. Trygge, støttende rammer rundt både den første språkinnlæringen, overganger i skolesystemet og fagopplæringen i videregående skole, så ut til å være en nøkkelfaktor for motivasjon og mestring.

This master’s thesis is about late-arriving immigrant youth within the Norwegian school context. The qualitative interview study takes as its starting point a twofold primary research question with the purpose of finding out what experiences this group of teenagers have with their education in Norwegian school in the first years after their arrival, and what didactic implications might follow from this insight. The purpose of the study was primarily of a didactic character. Based on a student’s perspective, the study sought answers to what may contribute to language learning and academic achievement when the language of instruction is a second language.

The master’s degree project is grounded in a socio-constructivist view of learning. The theoretical framework for the master project is second language acquisition in a socio-cognitive and socio-cultural perspective. The empirical data consists of two semi-structured mini-focusgroup-interviews. The participants belonged to either the regular academic track in upper secondary school or an academic track for minority language students.

The master’s thesis points out that late-arriving teens are a highly heterogeneous group of students. Several individual-related and contextual variables came into play when the participants learned the Norwegian language. School transitions can be characterized as important turning points, where the sense of identity is vulnerable. The transition from secondary to upper secondary school offered varying degrees of challenges for the late-arriving teens in the survey. Active participation and mastery in education at upper secondary school required good strategies on the part of the teens themselves, to overcome challenges with the language of instruction.

Above all, the study highlighted the importance of providing education to newly arrived students within a context that is perceived as safe, and where the students thrive socially. Safe and supportive environments for initial language acquisition, transitions within the school system, as well as for academic education in upper secondary school appeared to be a key factor for motivation and sense of mastery.