Fra kongofarere til Moland og French – En analyse av pressens fremstillinger av norske leiesoldater i Kongo

Abstract

Sammendrag

Denne studien undersøker hvordan norsk presse har fremstilt norske leiesoldater i Kongo. Det er norske aviser som har blitt analysert gjennom Nasjonalbibliotekets digitale database, og periodene jeg undersøker er 1885 til 1908, og 2009 til 2013. Det er forholdsvis de norske kongofarerne som meldte seg som offiserer i Fristaten Kongo, under Kong Leopold II, og Moland og French som har blitt analysert. I tillegg til å undersøke hvordan pressen fremstilte de norske leiesoldatene har det også vært en hensikt å undersøke hvordan tiden har forandret fremstillingen. Dette ledet til følgende problemstilling: På hvilken måte har norske leiesoldater i Kongo blitt fremstilt av pressen i den norske offentligheten i periodene 1885 – 1908 og 2009 – 2013, og hvordan har tiden vært med på å endre fremstillingen mellom de to periodene? For å finne svaret på dette ble det tatt i bruk kritisk diskursanalyse inspirert av Norman Fairclough, og det har blitt undersøkt i lys av et teoretisk grunnlag basert på postkolonialisme og Edward Saids orientalisme. Funnene i oppgaven viser at norsk presses fremstilling av leiesoldatene er ambivalent, og det vises både til avisartikler som støtter leiesoldatene, men også artikler som retter kritikk mot dem. I den første perioden er pressens fremstillinger i stor grad preget av orientalisme, og forholdet mellom kolonist og kolonisert blir tydeliggjort. Det er også en fremtredende annengjøring av kongoleserne som er med på å legitimere leiesoldatenes handlinger, og kongoleserne blir i stor grad fremstilt som ville kannibaler, fremfor uskyldige ofre. De samme tegnene kan man finne i den andre perioden, men forskjellen her er at pressen etter en to ukers periode innser sine feil. Det blir publisert artikler der pressen reflekterer over egne fremstillinger av Kongo-saken, og det kommer frem at kolonialistiske holdninger har blitt formidlet. Samtidig er det også en fremtredende sympatidekning av Moland og French, og pressen stiller seg til tider mer kritiske ovenfor rettsvesenet til Kongo i forhold til de norske leiesoldatene. I studien blir det også undersøkt hvordan pressens fremstillinger av kongoleserne er med på å påvirke fremstillingen av leiesoldatene, og det viser seg at det dannes et helt annet bilde av begge sakene basert på hvordan pressen fremstiller kongoleserne. Til å ha bedrevet det uetiske yrket leiesoldat viser det seg at norsk presse har stilt seg ukritiske til nordmennene ved flere anledninger, og det er en stor forskjell på «vi» og «dem» i pressens fremstillinger. Samtidig understrekes det at det er en diversitet blant fremstillingene, og norsk presse har ikke hatt én tydelig agenda gjennom deres fremstillinger, men flere. Kongofarerne ble fremstilt både som helter og skurker, og Moland og French ble fremstilt både som ofre og skyldige. Tidsforskjellen mellom periodene har gjort at orientalisme og har blitt mindre fremtredende, selv om det er til stede i begge perioder. Pressen har i hovedsak utviklet seg positivt.

Abstract This study examines how the Norwegian press has portrayed Norwegian mercenaries in the Congo. Norwegian newspapers have been analyzed through Nasjonalbibliotekets digital database, and the periods I am examining are 1885 to 1908, and 2009 to 2013. It is the Norwegian men who signed up as officers in the Congo Free State, under King Leopold II, and Moland and French which has been analyzed. In addition to investigating how the press portrayed the Norwegian mercenaries, I also investigated how time has changed the portrayal. This led to the following research question: In what way have Norwegian mercenaries in the Congo been portrayed by the press in the Norwegian public in the periods 1885 – 1908 and 2009 – 2013, and how has time impacted the portrayal between the two periods? To find the answer to this, critical discourse analysis inspired by Norman Fairclough was used, and it has been examined by using post-colonialism and Edward Said's Orientalism as the theoretical foundation. The findings in the thesis show that the Norwegian press's portrayal of the mercenaries is ambivalent, and reference is made both to newspaper articles that support the mercenaries, but also articles that criticize them. In the first period, the press's portrayal is largely characterized by orientalism, and the relationship between colonist and colonized is made clear. There is also a prominent othering of the Congolese, this leads to legitimization of the mercenaries’ actions, and the Congolese are largely portrayed as wild cannibals, rather than innocent victims. The same pattern can be found in the second period, but the difference here is that the press realizes its mistakes after a two-week period. Articles are published in which the press reflects on their own portrayal of the “Congo-case”, and it emerges that colonialist attitudes have been conveyed. At the same time, there is also a prominent sympathetic coverage of Moland and French, and the press is sometimes more critical of the Congolese judiciary compared to the Norwegian mercenaries. The study also examines how the press's portrayal of the Congolese influences the portrayal of the mercenaries, and it turns out that a completely different picture is formed of both cases based on how the press portrays the Congolese. To have pursued the unethical profession of mercenary, it turns out that the Norwegian press has been uncritical of the Norwegians on several occasions, and there is a big difference between "we" and "them" in the press's representations. At the same time, it is emphasized that there is a diversity among the portrayals, and the Norwegian press has had different agendas. “Kongofarerne” were portrayed as both heroes and villains, and Moland and French were portrayed as both victims and guilty. The time difference between the periods has meant that Orientalism has become less prominent, although it is present in both periods. The press has mainly had a positive development between the two periods.