| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler hvordan bruk av forskjellige sementtyper og herdebetingelser vil påvirke en konstruksjonsbetong sine egenskaper. De siste årene er det blitt gjort et omfattende arbeid for å gjøre betongbruken i byggebransjen mer miljøvennlig. Produksjonen av sement står for om lag 90% av betongens samlede klimagassutslipp, og et hovedgrep for å redusere dette utslipper er å erstatte noe av sementinnholdet i betongen med alternative bindemidler som for eksempel flygeaske eller slagg.
Oppgaven består av et prøveprogram hvor det er støpt prøveterninger av tre forskjellige betongresepter, alle med fasthetsklasse B50 og bestandighetsklasse M40. Reseptene bestod av en konvensjonell betong med Norcem Industrisement, og to lavkarbonbetonger der den ene inneholder Schwenk Lavvarmesement, og den andre inneholder Norcem Standard FA med ekstra tilsatt flygeaske opptil 60% av bindemiddelet. Prøveterningene er så blitt delt opp i fire ulike herdebetingelser, herding på Benk, i Vannbad, først to dager i Vannbad og deretter på Benk, og Klimaskap på 5 °C og 30% RF. Gjennom prøveprogrammet er det kontinuerlig blitt utført diverse tester, både i fersk fase og i herdefasen, for å bestemme ulike betongegenskaper og utviklingsforløp til de forskjellige betongtypene.
Resultatene fra trykktesting opptil 90 dager etter utstøping har vist at, for alle reseptene, har herdebetingelsen Vannbad har gitt den beste fasthetsutviklingen, etterfulgt av Vannbad+Benk, Benk, og Klimaskap med dårligst fasthetsutvikling. I tillegg viser resultatene at Lavvarmesementen har størst variasjon i utvikling mellom de ulike herdebetingelsene, og blir klart mest negativt påvirket av å herde i Klimaskap. Betongen med Standard 60% FA har også en del variasjon mellom herdebetingelsene, men i mindre grad enn Lavvarmen. Industrisementen ser derimot ut til å ikke bli særlig påvirket av de ulike herdebetingelsene, og har veldig lik fasthetsutvikling for alle trykktestene.
Det var også planlagt å utføre en test for temperaturutviklingen til de ulike betongreseptene, men ettersom utstyret sviktet i løpet av denne testen, mangler disse resultatene. Derfor er det kun den teoretiske delen av dette forsøket som er presentert i denne oppgaven.
PF-Metoden er utført både på dag 28 og 56 etter utstøping for å bestemme betongprøvenes porøsitet og permeabilitet. Resultatene fra testene viser generelt sett den samme tendensen
III
som ved trykktestingen ved at alle tre reseptene har fått lavest porøsitet for herdebetingelsen Vannbad, etterfulgt av Vannbad+Benk, Benk, og til slutt Klimaskap med høyest porøsitet. Også her viser resultatene at herdebetingelsene har skapt størst variasjon for Lavvarmen, litt mindre variasjon for Standard 60% FA, og nesten ingen variasjon for Industrisement.
Det ble utført en test etter NT Build 443 for kloridinntrengning. I resultatene vi fikk var det mye usikkerhet, noen målinger var urimelige og måtte ses bort fra, og andre var en del høyere enn vi kunne forvente. Det ble derfor vanskelig å si noe med sikkerhet, men det er allikevel mulig å se noen tendenser. For industriresepten ser vi lignende resultater som på PF-metoden, den blir i liten grad påvirket av herdebetingelser. For miljøreseptene ser vi det motsatte, de blir sterkt påvirket av herdebetingelsene, der vannbad gir best motstand.
Sammenligner vi miljøbetongen med industribetongen ser vi at der miljøbetongen får gode herdebetingelser gir den enn bedre motstand mot klorider enn det industrien gjør ved samme herdebetingelser. I motsatt ende ser vi også at dersom miljøbetongen får dårlige herdebetingelser, gir det en mye dårlige motstand enn det industrien gjør ved samme forhold.
Oppgaven består også av et miljøregnskap for bruken av de tre sementtypene fra prøveprogrammet. Resultatene her viser at det er mulig med store besparelser i klimagassutslipp relatert til valg av sementtype. Betongen med Industrisement vil ha klart høyest klimagassutslipp på rundt 294.32 kg CO2 -ekv. pr m3, og karakteriseres med det som en betong på grensen mellom Bransjereferanse og Lavkarbon B. Ved å bruke Standard 60% FA vil man kunne halvere dette utslippet til rundt 147.95 kg CO2 -ekv. pr m3, og oppnå en betong i Lavkarbon Pluss klassen. Å bruke Lavvarmesement vil ytterligere redusere utslippet til rundt 103.8 kg CO2 -ekv. pr m3, noe som tilsvarer en Lavkarbon Ekstrem betong. | |