Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRingdal, Gorseth Kjetil
dc.contributor.advisorMelau, Jørgen
dc.contributor.authorDueholm, Helene
dc.date.accessioned2023-09-19T15:51:30Z
dc.date.available2023-09-19T15:51:30Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uis:inspera:148066830:49424548
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3090553
dc.description.abstractSammendrag Introduksjon I denne masteroppgaven vil jeg undersøke om det er gjennomførbart og til det beste for pasientene å implementere bruken av fullblod i søk- og redningshelikoptre knyttet til oljeinstallasjoner offshore. Nylig forskning fremhever implementeringen og bruken av fullblod i resuscitering av massiv blødning både i prehospitale og intrahospitale tjenester. Blødning er den største forebyggbare årsaken til død etter traumer utenfor sykehus. En av hjørnesteinene i skadereduserende resuscitering (DCR) er tidlig resuscitering med blodprodukter, og dagens anbefalinger ser ut til å peke mot bruk av fullblod. Likevel fortsetter dette å være et kontroversielt tema. I søk- og redningshelikoptertjenesten i Norge, som er en privat tjeneste rettet mot offshore-industrien, bruker vi krystalloider, tranexaminsyre og frysetørket plasma for å erstatte blodtap. Vi følger prinsippet om hypovolemisk resuscitering i DCR. Det brukes betydelig tid i prehospitale settinger, både på oljeinstallasjonene og i helikoptrene, på grunn av transport til riktig sykehus. Hypotermi er også et viktig hensyn i vår tjeneste. Metode Det ble gjort en systematisk litteraturstudie i databasene: Medline, Ovid og Oria. Søkeordene som ble brukt var: hypotermi,koagulasjon,lethal triade,plasma, blodprodukter, koagulopati, massive blødninger,prehospital blødning, traume resuscitation, Tranexam acid, acidose, walking bloodbank og whole blood transfusion. For utfylle litteraturstudien utførte jeg en spørreundersøkelse: undersøkelsen ble sendt til sivile og militære helikopterbasene for akuttmedisin i Norge (N=20). Jeg ønsket å finne ut om de brukte fullblod, og i så fall samle informasjon om deres erfaringer knyttet til blodadministrasjon og logistikk. Data fra spørreundersøkelsen ble organisert ved bruk av Excel for å utarbeide beskrivende statistikk som paidiagrammer, stolpediagrammer og relevante sentraltendenser. Resultater Basert på litteraturstiden er det er ikke funn som gir støtte for at økt dødelighet ved bruk av fullblod. Det ble også funnet flere retrospektive og/eller singelsenterstudier som konkluderer med at prehospital bruk av fullblod er gjennomførbart og til fordel for våre pasienter. I spørreundersøkelsen kom det frem at det fortsatt er noen av de norske helikoptrene som ikke bruker fullblod i tjenesten sin, og flertallet har med plasma, TXA og røde blodceller. Basert på åpne spørsmål kan det virke som om personell med medisinsk legekompetanse, som arbeider prehospitalt, foretrekker å ha fullblod tilgjengelig i HEMS-tjenesten sin: arguementene for dette som kom frem fra studien er: 1) på grunn av gjennomførbarheten med bruk av fullblod, og 2) å ha et "alt i ett"-konsept. Med hensyn til administrering av fullblod, så svarte de fleste av respondentene i spørreskjemaet at blodet kan administreres prehospitalt av anestesisykepleiere på delegasjon fra lege. Litteraturstudien støtter funn fra spørreundersøkelsen med at bruk av fullblod er gjennomførbart og gir fordeler med hensyn til logistikk i prehospital tjeneste, og er gunstig for pasientene.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleBruk av fullblod I SAR-helikoptre og på installasjoner i Nordsjøen: Er det gjennomførbart og gunstig for pasientene?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (HV) [1311]
    Master- og bacheloroppgaver i sykepleie / spesialsykepleie / helsevitenskap

Vis enkel innførsel