| dc.description.abstract | Masteroppgaven belyser filmens didaktiske potensial i samfunnsfag- og historieundervisningen gjennom å besvare problemstillingen: «Hvordan kan film brukes som pedagogisk verktøy i historieundervisningen for å nå sentrale mål i læreplanen gjennom dybdelæring?» Ved å bruke Den 12. mann som eksempel og filmanalyse som metode vil oppgaven bidra til det historiedidaktiske feltet ved å identifisere filmens læringspotensial i skolen.
En viktig del av det teoretiske grunnlaget er Robert A. Rosenstones argumenter for å vurdere filmen på dens egne premisser for å skape en forbindelse til fortiden. Det gjøres gjennom å velge didaktisk interessante utdrag fra filmen som eksempler for næranalyse. John E. O’Connors fire analytiske rammeverk brukes for å analysere scener fra utdragene for å identifisere hvordan de spesifikt kan relateres til sentrale mål i Kunnskapsløftet 2020.
Fremtidens skole er visjonen for hvordan skolen skal gi elevene kompetanse og ferdigheter som er anvendelig utfordringer og områder utenfor det spesifikke faget. Derfor er mål som kildekritikk, samfunnskritisk tenkning og historiebevissthet spesielt vektlagt i oppgaven. De har bred kryssrelevans og kan utvikles i samfunnsfaget gjennom bruk av film, men legger krav for lærers egen didaktiske og kildekritiske kompetanse for å realiseres. Underveis vil det reflekteres over lærers analytiske forarbeid, metoder brukt i undervisningen og innganger til å utvikle læringsmålene i undervisningen med Den 12. mann som eksempel. | |
