Utvikling og kvalitet i kommunal beredskap
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3093543Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (TN-ISØP) [1411]
Sammendrag
I etterkant av terrorangrepet den 22. juli kom samfunnssikkerhet på dagsordenen, og det ble brukt mye ressurser på kort tid for å forbedre det norske beredskapsapparatet. Mange av disse tiltakene var fokusert på høyere organisatoriske plan, og ikke på lokale og regionale strukturer. Formålet for dette prosjektet var å undersøke i hvilken grad utviklingen innenfor kommunal beredskap siden 2011 har hevet kvaliteten til det kommunale beredskapsarbeidet på landsbasis, og hvorvidt endringene har utbedret manglene som omhandlet beredskapsplanlegging utpekt av 22. juli kommisjonen. For å måle kvalitet ble åtte retningslinjer for effektiv beredskapsplanlegging, presentert av Engen m. fl., valgt ut. Deretter ble det gjennomført en dokumentstudie av stortingsmeldingene om samfunnssikkerhet fra 2001-2021 og kommuneundersøkelsene fra 2010-2021. Resultatene fra dokumentanalysen ble samlet opp og presentert. Her ble tre overordnede strategiske initiativer og fire ulike kategorier av utviklingstrender identifisert. Det ble også gjennomført tre intervjuer med kommunalt og regionalt beredskapspersonell, for å nyansere de overordnede trendene som ble avdekket i dokumentanalysen.
Datamaterialet viser at det kommunale beredskapsapparatet har gått gjennom en positiv utvikling i forhold til deres kunnskap om risiko, grad av samvirke og kontinuitet i beredskapsarbeidet. Videre er det svake indikatorer som peker mot en positiv utvikling innenfor bruk av generelle prinsipper samt samlet og individuell trening av beredskapsplaner. I forhold til manglene utpekt av 22. juli kommisjonen har det vært en forbedring innenfor koordinering og samvirke. Det er også indikatorer som tilsier at evnen til å erkjenne risiko og lære fra øvelser samt evnen til å bruke eksisterende planverk, har blitt forbedret. Det ser ut til at få av endringene innenfor kommunal beredskap kan knyttes direkte til 22. juli, og at de heller er fortsettelsen av allerede eksisterende trender. Datagrunnlaget for å beskrive utviklingen innenfor kommunal beredskap er dog svakt, og det burde gjøres mer forskning innenfor dette tema i fremtiden.