| dc.description.abstract | Terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli i 2011, samt andre terrorangrep i vestlige byer som Paris, Nice, Barcelona, Brussel, London og Stockholm i 2016 og 2017, har ført til store diskusjoner om sikring av offentlige byrom. En av metodene som brukes for å beskytte offentlige byrom mot terrorangrep, er å plassere ulike fysiske sikringstiltak. Etter 22. juli hendelsen valgte regjeringen å gjenbygge Regjeringskvartalet basert på verdier; sikkerhet, tilgjengelighet og åpenhet. I den forbindelsen, skal det etableres et ytre perimeter som består av ulike type sikringstiltak. Formålet med perimetersikringen er å hindre at kjøretøybårne trusler. Sikringstiltakene som iverksettes for å beskytte oss mot terrorhandlinger, kan både ha positive og negative effekter på byrommet. Dermed vil sikringstiltakene innenfor perimeteret ha konsekvenser for de som arbeider i regjeringskvartalet, gående, syklende som skal ha tilgang til område. I tillegg, er det umulig at alle kravene for prosjektet oppfylles samtidig. Man vil derfor stå ovenfor verdibaserte dilemmaer. Terrorsikring av offentlige byrom er et dilemmafylt og tverrfaglig arbeid med mange paradoksalt hensyn.
Denne studien har således som hovedmål å undersøke hvordan finne en balanse mellom estetisk, funksjonelt og sikkert byrom ved sikring av regjeringskvartalet. For å kunne besvare studiens problemstilling, er det brukt en kvalitativ metode og semistrukturert intervju for datainnsamlingen.
Studien viser at å finne balansegangen mellom et estetisk, funksjonelt og sikkert byrom ved sikring av regjeringskvartalet må man inkludere løsninger med en helhetstanke og design av hele anlegget fra dag en. På denne måten, vil man også få muligheten til å utforme og innføre tiltak etter byrommets funksjon og kvaliteter. I tillegg, vil det også se ut som et normalt byområde, der man får muligheten til å utforme sikringstiltak som er multifunksjonelle. Basert på det som er gjort i analysene i denne studien, vil sikringstiltakene sette sitt preg i byrommet og således vil det alltid være en avveining mellom sikkerhet og andre verdier. Dersom slike avveininger løses og håndteres godt, så vil man kunne finne en form for et estetisk, funksjonelt og sikkert byrom. Under et slikt arbeid, er det derfor viktig å ha et godt og tillitsfullt samarbeid blant planleggere og at de har respekt for hverandres krav og følger disse. På andre siden, så er disse avveiningene kortsiktige eller langsiktige resultater. Derfor finnes ingen garanti på at det oppnås en balanse mellom et estetisk, funksjonelt og sikkert byrom i regjeringskvartalet. Ved å inkludere dette som et fag, vil kanskje gjøre det enklere å løse en slik problemstillingen senere. På denne måten, vil man kunne planlegge sikringstiltak inn i arkitekturen fra starten av. Men det vil alltid være en usikkerhet på de sikringstiltakene som er iverksatt på grunn av dagens risiko eller trusselbilde, vil være gjeldende om for eksempel 5-10 år. Derfor er viktig med god vurdering av hva som faktisk er risiko. Resultatene i studien konkluderer med at dersom sikringstiltakene utformes så integrert som mulig slik som CPTED og situasjonell forebygging har tilsikte, vil man innføre sikringstiltak etter områdets funksjon, noe som både gir en opplevelse trygghet, sikkerhet og estetikk. | |
