Fange opp-følge opp : Tidlig innsats for barn i barnehagen med språkforstyrrelser, og relasjonen mellom tidlige svake språkferdigheter og senere leseferdigheter

Abstract

Det overordnede målet med denne Ph.d. avhandlingen var å undersøke hvordan norskspråklige barn med språkforstyrrelser ble identifisert og fulgt opp i barnehagen og støtteapparatet rundt, og om det var en relasjon mellom svake språkferdigheter i tidlig alder og senere leseferdigheter. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i et helhetlig syn på barnets språkutvikling og språklæring. Dette innebærer at utvikling styres av et vekselspill mellom biologiske forutsetninger og miljøet barnet inngår i. Dermed inngår både kognitive og sosiokulturelle teorier og perspektiver. Det ble benyttet en multimetodisk tilnærming i avhandlingen, med to studier som hadde en kvalitativ tilnærming, og en studie som benyttet en kvantitativ tilnærming. Avhandlingen er en del av det longitudinelle tverrfaglige forskningsprosjektet Stavangerprosjektet – Det lærende barnet, som ga tilgang til journaler tilknyttet barn som ble henvist til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Disse dokumentene ble brukt til å svare på Hvordan norskspråklige barn med språkforstyrrelser ble identifisert og fulgt opp i barnehagen og av støtteapparatet rundt (artikkel 1 og 2). Siste artikkel brukte longitudinelle data samlet inn gjennom Stavangerprosjektet i barnehage og skole for å svare på om det var en relasjon mellom svake språkferdigheter i tidlig alder og senere leseferdigheter. Multivariate analyser ble brukt til å svare på dette. Resultatene viser at samtlige barnehager identifiserte uttalevansker som barnets vanskeområde, og dette baserte seg på observasjoner av barnets daglige samspill. Disse vanskene stemte ikke alltid overens med utredningen hos PPT, som viste et bredere spekter av vansker med språket. Videre indikerte dokumentene at de tiltakene som ble satt inn i barnehagene før PPT aksepterte sakene var fortrinnsvis inndeling i mindre grupper, ikke språktiltak (artikkel 1). Analysene viste at det ble satt inn få mål i dokumentene for barnets utvikling og læring, og at språktiltakene som ble satt inn i barnehagen etter utredning hos PPT var ofte forskningsbaserte, men generelle og ikke skreddersydd ut fra de vanskene som ble identifisert hos PPT. Få av dokumentene nevner hvordan det skal tilrettelegges i det allmennpedagogiske tilbudet ut over behovet for ekstra assistent (artikkel 2). Videre var det en beskjeden sammenheng mellom tidlige svake språkferdigheter og senere leseferdigheter. Resultatene viser at observasjonsverktøy som ble brukt i barnehagen kan identifisere barn med svake språkferdigheter allerede ved 33 måneder (Artikkel 3). Denne avhandlingen har bidratt til etterspurt kunnskap om hvordan barn med språkforstyrrelser har blitt fanget opp og fulgt opp i barnehagen. Funnene indikerer at den spesialpedagogiske hjelpen gitt til barn med språkforstyrrelser er av varierende kvalitet, og kan virke fragmentert med tanke på samarbeid om de ulike arbeidsoppgavene og innholdet i språktiltakene. Funnene viser at tidlig identifisering ikke er nok til å sikre rask og god hjelp. I tillegg har sammenhengen mellom svake språkferdigheter og senere leseferdigheter blitt løftet frem. Samtidig viser funnene at tidlig innsats i barnehagen har et stort potensial til å utgjøre en forskjell i barnets språklige og sosiale utvikling. Dette fordrer at det brukes kartleggingsmateriell av god kvalitet, og at aktørene iverksetter tilrettelegging med en gang bekymring oppstår. Kvaliteten her er avhengig av at aktørene har kompetanse om språkutvikling og språkforstyrrelser. I tillegg må laget rundt barnet ha en felles forståelse for egen og andres rolle, slik at barnet får et helhetlig tilrettelagt tilbud.

English summary: The overall aim of this PhD study was to investigate how Norwegian-speaking children with language disorders were identified and followed up in the kindergarten and the surrounding support system, and whether there was a relationship between weak language skills at an early age and later reading skills. This study is based on a holistic view of the child's language development and language learning, which implies that development is an interplay between biological prerequisites and the environment the child is part of. Thus, both cognitive and socio-cultural theories and perspectives are included. A multi-method approach was used in the dissertation, with two studies that have a qualitative approach and one study that uses a quantitative approach. The study is connected to the longitudinal interdisciplinary research project The Stavangerproject – The learning child, which gave access to medical records related to children who were referred to the Pedagogical-Psychological Service (PPS). These documents were used to answer how Norwegian-speaking children with language disorders were identified and followed up in the ECEC and the support system (articles 1 and 2). The last article used data collected through The Stavanger project in ECEC and school to answer whether there was a relationship between weak language skills at an early age and later reading skills. Multivariate analyses were used to answer this. The results indicate that all ECECs identified pronunciation difficulties as the child's difficulty, and that these were identified in the child's daily interactions with children and adults. These difficulties did not agree with the assessment at the PPT, which showed a wider range of difficulties with the language. Furthermore, the documents indicated that few adapted language activities were put in place before the PPT accepted the cases, and that this mainly consisted of division into smaller groups (Article 1). Furthermore, the documents showed that few objectives were set for the child's development and learning, and that the language activities introduced in the kindergarten were often research-based, but general and not tailored to the difficulties identified by PPS. Furthermore, few of the documents mentioned how to facilitate the provision of general education besides the need for additional assistants (Article 2). A small association was found between early weak language skills and later reading skills, this shows that some of the children with weak language skills were among the weakest readers in school. Furthermore, the results showed that observation tools used in the ECEC can identify children with weak language skills (Article 3). This thesis has contributed to much-needed knowledge about how children with language disorders have been identified and followed up in the ECEC. The findings indicate that the special educational assistance given to children with language disorders is of varying quality and can seem fragmented in terms of collaboration on the various work tasks and the content of the language activities. In addition, the connection between weak language skills and later reading skills has been highlighted. At the same time, the findings show that early intervention in ECEC has great potential to make a difference in the child's language and social development. This requires that good quality assessment tools are used, and that the actors initiate interventions as soon as concerns arise. The quality here depends on the actors having expertise in language development and language disorders. In addition, the team around the child must have a common understanding of their own and others' roles, so that the child receives a holistically provision.