| dc.description.abstract | I nyere tid har det globale, nasjonale og regionale sikkerhetsbilde vært under konstant endring. For å håndtere stadig mer komplekse kriser har den norske stat videreutviklet Totalforsvarskonseptet med et bevisst fokus på gjensidig støtte og samvirke mellom landets militære og sivile beredskapsaktører. Totalforsvaret er med dette sentralt i beredskapsarbeidet som skal ivareta nasjonens kritiske infrastruktur, kritisk samfunnsfunksjoner og befolkningens liv helse og grunnleggende behov.
Denne studien omhandler hvordan totalforsvarsaktørene forholder seg til informasjon, da med et spesielt fokus på totalforsvarsaktørenes begrensede informasjon. Studien har til hensikt å belyse hvordan slik begrenset informasjon kan påvirke totalforsvaraktørenes egne og samlede beredskapsaktiviteter. For at dette skal være mulig å studere må studien undersøke begrepene beredskap, samvirke, kommunikasjon og begrenset informasjon, og videre hvordan disse begrepene har betydning for totalforsvarsaktørenes beredskapsaktivteter. Studiens problemstilling er som følger: «Hvordan kan begrenset informasjon påvirke totalforsvarsaktørenes beredskapsaktiviteter?».
Studien bygger på et teoretisk rammeverk bestående av teori om beredskap, samvirke og kommunikasjon. Videre trekker studien sine empiriske funn ut fra reelle hendelser som ble gjennomført av politiet og heimevernet ved Kårstø prosessanlegg i 2022. Aktivitetene som ble gjennomført av totalforsvarsaktørene beskrives gjennom oppgavens case. Disse funnene blir deretter sett opp mot studiens teoretiske rammeverk i studiens diskusjonskapittel. Det fremkommer i dette kapittelet at aktørene som samvirket ved Kårstø prosessanlegg i 2022 ikke hadde full forståelse om hverandres oppgaver og rutiner. Videre fremkommer det at mangel på opplæring innen kommunikasjonsverktøy og rutiner rundt individuell kommunikasjon med andre etater kan være til hinder for aktørenes beredskapsaktiviteter.
Studien konkluderer med at totalforsvarsaktørenes begrensede informasjon kan ha direkte innvirkning på deres beredskapsaktiviteter. Dette kan hindre aktørene i å planlegge, implementere og gjennomføre planlagte beredskapstiltak. Samtidig som slik begrenset informasjon setter grenser for hvilke former for samvirke aktørene kan utføre i sitt beredskapsarbeid. Dette ved å hindre aktørene i å effektivt kommunisere sammen. | |