Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStene, Lillian Katarina
dc.contributor.authorPettersen, Karoline Cook Haga.
dc.date.accessioned2024-02-12T16:51:17Z
dc.date.available2024-02-12T16:51:17Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uis:inspera:106585346:68597356
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3117084
dc.description.abstractSammendrag Byggingen av nye Stavanger universitetssykehus (Nye SUS) har pågått i nærmere 2,5 år, og prosjektorganisasjonen har foreløpig ikke opplevd dødsfall, selv om statistikken tilsier 1,5 dødsfall ut ifra antall arbeidstimer prosjektet estimerer. Med andre ord – kompleksiteten, et stort antall entreprenører som arbeider samtidig og flere faremomenter som samtidig arbeid og arbeid i høyden skaper utfordringer for HMS-arbeidet. Problemstillingen som utforsker noen av disse utfordringene og er som følger: Hvordan planlegges og gjennomføres risikoreduserende tiltak med hensyn til HMS i prosjektorganisering av Nye SUS, og hvilke tiltak fungerer? Teori som brukes er risikolitteratur, sikkerhetskultur og annen relevant litteratur innen fagfeltet HMS. Det er også inkludert noe litteratur rundt sikkerhetskultur. Metode som er benyttet er kvalitativ metode. Det er utført 9 semistrukturerte intervju, som også kan beskrives som dybdeintervju. Videre er det utført omfattende dokumentgjennomgang og relevant litteratursøk. Funnene viser til flere delte meninger og metoder for å arbeide med HMS i komplekse prosjektorganisasjoner. Studien undersøker risikostyring og risikovurderinger i ulike faser av dette store, komplekse byggeprosjektet. Det er utfordrende å ha oversikt over alt i et slikt prosjekt, men det er kommet frem noen interessante funn i de fasene som denne studien tar for seg. Rutiner fra prosjekteringsfasen er overført til byggefasen, men i hvor stor grad disse rutinene er nyttige er informantene uenige om. Det er også flere rutiner som er etablert i etterkant av oppstart av byggearbeidet. Sikkerhetsarbeidet under byggefasen nevnes å alltid ha utfordringer som dukker opp, men at det oppsummert arbeides godt for at prosjektet skal ha god HMS. Digitale systemer har forbedringer før de fungerer optimalt, og noen prosjektspesifikke krav anses av flertallet av informanter å skape mer støy enn nytte. Informantene har alle fått lærdom av arbeidet på prosjektet, men i hvilken grad varierer. Konklusjon er at Nye SUS har flere av de samme utfordringene som store deler av bygge- og anleggsbransjen, eksempelvis utfordringen rundt løftestropper og utfordringer med overgang til digitale løsninger. Prosjektets kompleksitet, størrelse og lengde har sine fordeler og ulemper. En fordel er at tidsperspektivet gir mulighet til å bygge en kultur, mens størrelsen gir vanskeligheter med å ha oversikt. Informantene mener prosjektet har fått et rykte for å være strenge på HMS. Prosjektet kan være med på å motivere til å heve nivået til lokalbedrifter sitt sikkerhetsarbeid etter deltakelse i prosjektet.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleHMS i kompleks prosjektorganisasjon
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1411]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel