| dc.description.abstract | Bakgrunn: Vi valgte å fordype oss innen dette temaet på bakgrunn av egne erfaringer, interesse og et ønske om å tilegne oss kunnskap om hvordan fremme livskvalitet hos pasienter med ALS.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å formidle hvordan sykepleiere kan bidra til å bedre ALS-pasientens livskvalitet med fokus på ivaretakelse av psykiske behov, på bakgrunn av pasientens opplevelser og økt kunnskap hos sykepleiere.
Metode: Oppgaven baseres på en integrativ litteraturoversikt som metode, med utgangspunkt i Febe Fribergs (2017) analysemodell. Dataene er innhentet fra fem fagfellevurderte artikler. Vi har benyttet metodetriangulering, noe vi anser som hensiktsmessig for å svare på vår problemformulering. I tillegg er relevant faglitteratur, egne erfaringer og refleksjoner med på å utgjøre utgangspunktet for besvarelsen.
Resultat: Det fremkommer i resultatene at flere av pasientene sliter med angst og depresjoner knyttet til sykdommen. Det å miste fysiske funksjoner har innvirkning på dette, i tillegg til at pasientene frykter døden, noe som er med på å forverre pasientenes livskvalitet. Likevel finner pasientene faktorer som håp og aksept, som bidrar til å bedre livskvaliteten. Det vises også til at sykepleiere finner det utfordrende å møte ALS-pasienter som er ved livets slutt på grunn av mangel på kompetanse om sykdomsutvikling og symptomer.
Konklusjon: Både pasienter og sykepleiere har behov for god kunnskap og kompetanse om sykdommen og symptomutviklingen, slik at de settes i posisjon til å iverksette tidlige intervensjoner. Tidlige intervensjoner knyttet til ivaretakelse av fysiske funksjoner vil bedre den psykiske helsen til pasientene. Dette vil kunne bidra til å fremme pasientenes livskvalitet, samtidig som sykepleiere trygges i sin rolle som helsepersonell. Økt kunnskap blant sykepleiere bidrar til at de kan møte pasientene på en bedre måte, og derav bidra til forbedret livskvalitet. | |
