| dc.description.abstract | Denne studien tar for seg risiko knyttet til utkontraktering av IKT-tjenester i bank- og finanssektoren, samt hvordan denne risikoen håndteres. Rask teknologisk utvikling fører til et økende behov for spesialisert kunnskap, hvor utkontraktering i stor grad brukes som en løsning. Denne utviklingen fører til stadige endringer i risikobildet, noe som kompliserer utkontrakteringsprosessen. Hensikten med studien var derfor å undersøke risikoene som oppstår ved utkontraktering og hvordan sektoren arbeider for å håndtere disse. Følgende problemstilling er belyst:
På hvilken måte representerer utkontrakteringsprosessen av IKT-tjenester i bank- og finanssektoren risiko, og hvordan håndteres den?
For å besvare studiens problemstilling har vi undersøkt hvilke risikoer utkontrakteringsprosessen representerer, hvordan risikostyringsinstrumenter utvikles, samt hvordan lovverk og krav virker risikoreduserende. Studien bygger på en todelt teoretisk tilnærming. Den første delen omhandler risikobegrepet, dimensjoner ved risiko og risikostyring, mens den andre delen tar for seg organisatoriske aspekter og bygger på teoriene om Normal Accident, High Reliability Organizations og resiliens. Dokumentanalyse av relevante offentlige dokumenter og intervjuer med seks nøkkelinformanter dannet det empiriske grunnlaget for diskusjonen.
Analysen viser at utkontrakteringsprosessen av IKT-tjenester i bank- og finanssektoren er preget av kompleksitet og tette koblinger, i tillegg til at den representerer ulike typer risiko. Studien har identifisert at hovedrisikoene er leverandørkjedeangrep, avhengigheter, konsentrasjonsrisiko, finansiell stabilitet, operasjonell risiko og systemrisiko. Til tross for dette viser det seg at sektoren er avhengig av å påta seg denne risikoen for å blant annet være konkurransedyktige, få spesialiserte tjenester, redusere kostnader og økte effektiviteten. Som et resultat av dette har sikkerhet og risikostyring derfor høy prioritert. Virksomhetene arbeider kontinuerlig med å kartlegge utfordringer i utkontrakteringsprosessen og benytter ulike risikostyringsverktøy for å håndtere risikoene. Noen av disse er utviklet internt i banken, som eksempelvis en prosess som kalles POPs og et system for leverandøroppfølging. Lovverket spiller også en sentral rolle som et risikostyringsverktøy. Selv om det ikke er enighet om hvorvidt lovverket fungerer etter hensikt, er det enighet om at det fungerer risikoreduserende. | |
