Hvordan påvirker og oppleves regelmessig fysisk aktivitet pasienter med depressive lidelser?

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Depresjon er en utbredt psykisk lidelse som påvirker millioner av mennesker globalt. Ifølge NHI (2022) viser tre til fem prosent av den norske befolkningen at de opplever depressive symptomer til enhver tid. Blant de vanlige behandlingsmetodene her i landet er antidepressiva og kognitiv atferdsterapi. Forskning har vist at fysisk aktivitet har en god effekt som behandling til pasienter med depressive lidelser, samt for å forebygge tilbakefall. Fysisk aktivitet er en billig behandlingsmetode uten bivirkninger og trening er noe som kan utføres av de fleste. Fysisk aktivitet som behandling er noe som har positiv effekt både for pasienter, sykepleiere og samfunnet. Det kan potensielt føre til færre innleggelser, er billigere for samfunnet og kan minske belastningen for sykepleiere. I starten er det viktig at sykepleiere veileder og motiverer pasienten, noe som over tid kan føre til at pasienten blir mer selvstendig.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å evaluere i hvilken grad fysisk aktivitet kan benyttes som en behandlingsmetode mot mild til moderat depresjon. Oppgaven tar også for seg fysisk aktivitet sammenlignet med andre behandlingsmetoder. Det er nyttig å øke kunnskapen til sykepleiere om de positive effektene fysisk aktivitet har, da det kan føre til at det blir mer nytta i behandling mot depresjon i psykiatrien.

Metode: For å besvare oppgaven har vi tatt i bruk fire vitenskapelige artikler, som både er kvalitative og kvantitative, gjennom Friberg`s metode for integrativ litteraturoversikt. Vi har også tatt i bruk relevant pensum samt annen litteratur.

Resultater: Resultatene viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på pasienter med depressive lidelser, og at det fører til reduksjon av depressive symptomer. Det er blitt undersøkt hvordan ulike intensitetsnivåer og typer fysisk aktivitet påvirker pasientene. I tillegg blir trening sammenlignet med andre behandlingsmetoder. Pasientens motivasjon fremstår som en sentral faktor som kan påvirke bruken av fysisk aktivitet som behandling. Forskningen antyder imidlertid at fysisk aktivitet gir økt mestringsfølelse og reduserer depresjonssymptomer. Fysisk aktivitet medfører heller ingen bivirkninger sammenlignet med medikamentell behandling, og bør derfor bli tatt i bruk som behandling på sykehusene. Ved bruk av denne behandlingsmetoden spiller rollen som sykepleier en stor del, for å kunne motivere og legge til rette for pasienten.

Nøkkelord: Fysisk aktivitet, depresjon, motivasjon, behandling og psykisk helse.

abstract:

Background: Depression is a widespread mental disorder that affects millions of people globally. According to NHI (2022), three to five percent of the Norwegian population show that they experience depressive symptoms at all times. Among the common treatment methods in this country are antidepressants and cognitive behavioral therapy. Research has shown that physical activity has a good effect as a treatment for patients with depressive disorders, as well as for preventing relapse. Physical activity is a cheap treatment method without side effects and exercise is something that most people can do. Physical activity as a treatment has a positive effect both for patients, nurses and society. It can potentially lead to fewer admissions, is cheaper for society and can reduce the burden on nurses. At the start, it is important that nurses guide and motivate the patient, which over time can lead to the patient becoming more independent.

Purpose: The purpose of the assignment is to evaluate the extent to which physical activity can be used as a treatment method for mild to moderate depression. The assignment also deals with physical activity compared to other treatment methods. It is useful to increase the knowledge of nurses about the positive effects of physical activity, as it can lead to more benefit in treatment against depression in psychiatry.

Method: To answer the task, we have used four scientific articles, which are both qualitative and quantitative, through Friberg's method for an integrative literature review. We have also used the relevant syllabus and other literature.

Results: The results show that physical activity has a positive effect on patients with depressive disorders, and that it leads to a reduction of depressive symptoms. It has been investigated how different intensity levels and types of physical activity affect the patients. In addition, exercise is compared with other treatment methods. The patient's motivation appears as a central factor that can influence the use of physical activity as treatment. However, the research suggests that physical activity gives an increased sense of mastery and reduces depression symptoms. Physical activity also has no side effects compared to drug treatment, and should therefore be used as treatment in hospitals. When using this treatment method, the role of the nurse plays a large part in being able to motivate and facilitate the patient.

Keywords: Physical activity, depression, motivation, treatment and mental health.