Det Urolige Middelhavet: Prospektene for Kypriotisk Gjenforening Under Den Internasjonale Politikkens Nye Omstendigheter

Abstract

Er kypriotisk gjenforening oppnåelig under den internasjonale politikkens nye omstendigheter? Dette er denne oppgavens hovedspørsmål. For å svare på dette, vil det først argumenteres for at Tyrkia sannsynligvis ikke er interessert i kypriotisk gjenforening. Deretter vil det hevdes at Den tyrkiske republikken Nord-Kypros ikke besitter tilstrekkelig uavhengighet til å gjenforene med Republikken Kypros uten Tyrkias samtykke. Til slutt vil det demonstreres at EU, i kombinasjon med franske innsatser, kan påvirke Tyrkias utenrikspolitikk, men antageligvis kun på et overfladisk vis. NATO, derimot, befinner seg ikke i en gunstig posisjon til å kunne påvirke regionens antagonisme. På bakgrunn av disse funnene, samt flere andre, vil det konkluderes med at kypriotisk gjenforening under den internasjonale politikkens nye omstendigheter er svært usannsynlig. I tillegg vil oppnåelsen av kypriotisk gjenforening og forsoning på et fredelig vis antageligvis kreve forsiktige eksogene innsatser i det østlige Middelhavet over mange år. Med mindre betydelige endringer finner sted innenfor tyrkisk politikk eller de motstridene partenes relative makt, vil Kypros forbli splittet i overskuelig fremtid.

Is Cypriot reunification attainable under the new circumstances of international politics? This is the main question at hand in this paper. To answer this question, it will first be advanced that Turkey is likely not interested in Cypriot reunification. Thereafter, it will be argued that the Turkish Republic of Northern Cyprus is not a sovereign entity capable of reunification with the Republic of Cyprus without Turkey’s consent. Finally, it will be reasoned that the EU, in combination with French efforts, may influence Turkish foreign policy – although presumably only on a superficial level. NATO, however, is not in a good position to assist in calming the region’s antagonism. As a result of these findings, amongst others, it will be concluded that Cypriot reunification under the new circumstances of international politics is highly unlikely. Furthermore, achieving Cypriot reunification and reconciliation in a peaceful way will presumably require years of carefully measured exogenous efforts in the Eastern Mediterranean. Barring meaningful changes in Turkish politics or significant changes with regards to the opposing sides’ relative power, Cyprus will remain an island divided for the foreseeable future.