Permissiv hypotensjon; et prehospitalt paradigmeskifte?
Abstract
SAMMENDRAG
Bakgrunn
Blødningssjokk er en ledende dødsårsak hos voksne traumepasienter, og utgjør også denstørste andelen av potensielt overlevbare traumatiske dødsfall. Tradisjonelt harvæskeresuscitering stått sentralt i håndteringen av blødningssjokk, med fokus på raskgjenoppretting av et normalt blodtrykk. Derimot viser nyere forskning at aggressivvæskeresuscitering kan forverre blødning og føre til ytterligere komplikasjoner. Permissivhypotensjon er et relativt nytt konsept innen traumebehandling som vi ønsket å utforske for åpotensielt forbedre vår behandlingspraksis.
Hensikt
Hensikten med oppgaven var å undersøke om dagens prosedyrer for volumbehandling avblødningssjokk kommer traumepasienten til gode eller ikke.
Metode
Vi gjennomførte en litteraturstudie med hjelp av prinsipper for systematiske litteraturstudierog utførte søk etter artikler i MEDLINE, CENTRAL, CINAHL og EMBASE. Viderekvalitetsvurderte vi alle artikler vi fant som innfridde våre inklusjon- og eksklusjonskriterier.Resultatene ble syntetisert innenfor våre definerte fokuspunkter; mortalitet og morbiditet.Deretter ble artiklenes resultater beskrevet hver for seg.
Resultater
Av de syv inkluderte studiene fant tre en statistisk signifikant reduksjon i mortalitet nårpasientene mottok mindre volumbehandling med krystalloider. En studie fant reduksjon imortalitet, men for liten til å kalles statistisk signifikant. En studie fant evidens for atprehospital volumbehandling er en uavhengig risikofaktor for traumepasienter medblødningssjokk. De to resterende studiene fant ingen forskjell i mortalitet.
Hovedkonklusjoner
Traumepasienter med mistenkt blødningssjokk, med unntak av pasienter med samtidigalvorlig hodeskade, ser ut til å kunne ha god nytte av en restriktiv tilnærming tilvolumbehandling. Det ser ut til å kunne redusere pasientens risiko for død og komplikasjoner.Med nødvendig kunnskap og forståelse for pasientens anatomi, fysiologi, samt virkningen avbehandlingen og identifiseringen av risikopasienter, bør permissiv hypotensjon kunne utøvestrygt. Det er derimot, med basis i denne litteraturstudien, grunn til å argumentere for et behovfor videre forskning på dette temaet.