Show simple item record

dc.contributor.authorNilsen, Erlend Valsø
dc.date.accessioned2010-09-14T08:55:25Z
dc.date.available2010-09-14T08:55:25Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/181953
dc.descriptionMaster's thesis in Industrial economicsen_US
dc.description.abstractEn utvalgt rammeavtale mellom Statoil og en leverandør vil være utgangspunktet for rapporten. Rammeavtalen omfatter marine installasjoner. En rammeavtale fastsetter vilkår for kontrakter som skal tildeles. Rapporten vil ta for seg viktige forhold tilknyttet arbeidet og gjeldende bestemmelser rundt disse forholdene i rammeavtalen. Betraktninger og vurderinger vil bli sett på i et kontraktsteoretisk perspektiv og sammenligninger vil bli gjort i forhold til teorien. Hensikten er å se om avtalen følger anbefalinger fra kontraktsteori. Rapporten dekker kun forhold mellom partene som strekker seg fra oppstart av arbeidet til tildeling av sertifikat for ferdig arbeid. Denne tiden, som vil utgjøre tidsperioden for selve arbeidet på feltet, vil inneholde mange risikoer som partene tar på seg. Bestemmelsene bør være tilpasset forholdene som faktisk er til stede under arbeidet. Mye kan gå galt under arbeidsforløpet og det er en mulighet for at partene ikke kan oppfylle sine plikter med hensyn til kontrakten. Mulige trusler kan være tilknyttet for eksempel uhell, svikt i forhold til HMS og dårlig fremdrift. Hvem som bærer risikoen for slike forhold bør være tydelig beskrevet i rammeavtalen. Et viktig motiv for vurderingen er også å se på hvordan bestemmelsene påvirker partene, hvilken atferd de motiverer til. Det er vanskelig å regulere alle mulige forhold fullt ut i slike rammeavtaler og mange implisitte elementer forekommer. Det vil si at noen bestemmelser bygger på tillitt og relasjoner mellom partene. Når partene på en troverdig måte kan binde seg til slike elementer fungerer det bra, men det bør så langt som mulig være klare bestemmelser med hensyn til plikter og ansvar. Dette er et av momentene som gikk igjen i vurderinger rundt hvordan bestemmelsene regulerte forhold under arbeidet. Men rammeavtalen inneholder veldig mange insentivordninger som alene eller sammen vil stimulere partene til å forsøke å oppfylle sine plikter. Etter de forhold tilknyttet arbeidet er vurdert vil rapporten inneholde vurderinger omkring to viktige tema rundt bestemmelser i rammeavtalen. Det første temaet tar for seg de forskjellige kompensasjonsformatene i rammeavtalen. Jeg ser nærmere på hvilke risikoer de forskjellige kompensasjonsformatene representerer. Flere av forholdene under arbeidet blir behandlet forskjellig i bestemmelsene avhengig av hvordan de kompenseres. Måten tilpasningene er gjort med hensyn til kompensasjonsformat bør være mest mulig riktig i forhold til egenskapene til kompensasjonsformatene og teori rundt dette. En del av bestemmelsene er fra før nøye utformet, men ikke særlig tilpasset enkelte av kompensasjonsformatene. Justeringene i forhold til enkelte kompensasjonsformat i rammeavtalen løser dette problemet, slik at bestemmelsene er tydelig definerte uansett hvilket kompensasjonsformat som er brukt. Vurderingene viser at tilpasningene er gjort på en god måte som er tilpasset egenskapene til kompensasjonsformatene og kan forsvares ut i fra kontraktsteori. Tilpasningene har klare hensikter for bl.a. risikodeling, insentiver, regulere endringer og sikre selskapet større innsikt i arbeidet. Tilpasningene fungerer slik som de skal i forhold til disse. Det andre temaet på slutten av rapporten tar for seg noe som er svært aktuelt for petroleumskontrakter. Partene involvert, selskapet og kontraktøren, har gjerne veldig forskjellige forutsetninger økonomisk sett. Det er en klar tendens i petroleumsnæringen at selskapet har mye større finansiell styrke enn kontraktøren. Selskapet har gjerne en portefølje av mange prosjekter slik at deres risiko blir spredd og negative konsekvenser på et enkelt prosjekt vil oppleve en generell utjevning når alle prosjektene er sett under ett. Dessuten er selskap gjerne en del av lisensgrupper der flere selskap deler risikoen ved en utbygging. Kontraktøren derimot har gjerne svakere økonomi og kan ofte ha mindre leveranser. Verdien av kontraktørenes del av prosjektet er ofte lavere enn selskapets investeringer. Hvis kontraktøren er en mindre leverandør eller nettopp har startet opp er de enda mer sårbare for tap. I rapporten er det presentert vurderinger omkring hvordan rammeavtalen har tatt hensyn til partenes ulike evne til å påta seg risiko. Omfattende grep er gjort i rammeavtalen for å beskytte kontraktøren mot store potensielle tap. Vurderingene bekrefter at risikoen gjerne er flyttet over på selskapet slik at kontraktøren kan gå inn i kontrakten med en viss trygghet. Men for selskapet, som er villig og i stand til å ta på seg slik risiko, er det flere fordeler med denne fordelingen. Kontraktsprisen blir lavere som resultat av at kontraktøren slipper unna en del risiko. Dessuten inneholder rammeavtalen flere rettigheter selskapet kan benytte seg av for å motvirke kontraktørens svekkede insentiver som følge av å bære mindre risiko.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-IØRP/2010;
dc.subjectindustriell økonomien_US
dc.subjectrisikofordelingen_US
dc.subjectinsentiveren_US
dc.subjectkompensasjonsformaten_US
dc.subjectpetroleumskontrakteren_US
dc.titleRisikoeksponering for selskapet og kontraktøren ved en rammeavtale i petroleumsnæringenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210en_US
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Rock and petroleum disciplines: 510en_US
dc.source.pagenumber106 p.en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1409]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Show simple item record