Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFenne, Morten Brattebø
dc.date.accessioned2012-10-23T13:35:56Z
dc.date.available2012-10-23T13:35:56Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/182151
dc.descriptionMaster's thesis in Industrial economicsno_NO
dc.description.abstractAase Gård som ligger i Ganddal, Sandnes kommune, er i reguleringsplanen regulert til boliger. Ved arbeidet med detaljregulering av området blir det tidlig oppdaget kapasitetsproblemer med det eksisterende overvannsnettet. Det er med andre ord ikke mulig å belaste nettet mer enn slik situasjonen er i dag. Oppgaven tar for seg ulike alternativ som løse problemet. Aktuell teori og nødvendig grunnlagsdata blir hentet inn. Tre ulike løsninger blir foreslått, disse skal vurderes opp mot hverandre. I det hydrologiske programmet SWMM blir det satt opp fire modeller som det kjøres simuleringer på. Alle modellene baserer seg på et konstruert reghyetogram, en regnbyge med 20 års hyppighetsintervall. I tillegg legges det inn flere andre parametre som får konsekvenser for utfallet. Modellene som brukes er: o Modell 1: Modell over dagens situasjon. Gir resultater på hvor store mengder overvann som blir sluppet inn i ledningsnettet fra området, slik det er før utbygging. Ved å bruke disse resultatene som en begrensning på mengde utslipp av overvann, gir en grunnlag for de neste modellene. o Modell 2. Skal tilfredsstille kravene til utslipp ved å bruke fordrøyning. Det legges opp til at tre store fordrøyningsmagasin etableres. o Modell 3: Her skal mest mulig av overvannet håndteres lokalt. Det legges opp til at hver private eiendom får en egen infiltrasjonskum, som har til hensikt å infiltrere og fordrøye overvannet. Det må i tillegg etableres et felles fordrøyningsmagasin. o Modell 4: Skal modellere situasjon med ny overvannsledning ned til nærmeste resipient, elva Storåna. Ved å bruke fire kriterier, risiko, kostnader, vedlikehold og regelverk, blir det vurdert hvilken løsning som er den beste. Modell 4 blir for dyr og bryter regelverket. Modell 2 er den billigste løsningen, har liten risiko og behøver lite vedlikehold. Likevel konkluderes det med at løsning basert på modell 3 er den beste. Den følger regelverket ”til punkt og prikke”, det er en svært god løsning på lokal overvannshåndtering. Løsningen er ny, og det finnes derfor lite erfaringer, men Sandnes kommune er villige til å forsøke, og har stilt seg svært positive til denne løsningen. Løsningen krever noe vedlikehold fra privat huseier, men med god informasjon og oppfølging, skal det ikke oppstå problemer.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-IØRP/2012;
dc.subjectvannno_NO
dc.subjectavløpno_NO
dc.subjectindustriell økonomino_NO
dc.titleOvervannshåndtering ved Aase Gård, Sandnes kommune : en casestudieno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500no_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210no_NO
dc.source.pagenumber72no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1219]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel