The feasiblility of transition plans towards more bus mobility at Northern-Jæren

Abstract

Nord – Jæren vokser raskt med hensyn på befolkning, bedrifter og ferdsel. Det nåværende ferdselsmønsteret er hovedsakelig basert på bilferdsel. Bilferdsel forårsaker lange køer og perioder med mye trafikk og påvirker utslipp med tanke på drivhuseffekten. Dette viser at man må forbedre buss og ikke-motorisert ferdsel mot en overgang til en mer bærekraftig ferdsel i regionen. Den nåværende situasjonen og handlingen fra den lokale administrasjonen blant de fire byene på Nord – Jæren utfordrer de langsiktige planene for Jæren og overgangen til en mer bærekraftig ferdsel. Forskningen har som formål å vurdere og evaluere planene, implementeringen, handlingene og evnen til å endre seg i retning av mer bærekraftig ferdsel på forskjellige nivåer. Problemstillingen er som følger: Hvor gjennomførbart er overgangsplanene i forhold til mer bussferdsel på Nord – Jæren? Min personlige motivasjon for å besvare denne problemstillingen er basert på min interesse for bærekraft.

Forskningsmetoden begynner med å bygge opp en grunnleggende forståelse av den nåværende og den fremtidige situasjonen av tre dynamiske elementer i regionen (befolkning, bedrifter og ferdsel) og tilhørende problemstillinger relatert til disse elementene (ferdselsmønster, bruk av landområder, parkeringsregulativer, trafikkmengde, turer per dag, planledelse og utslipp av drivhusgass). Dersom man ser nærmere på disse to kategoriene, vil man se at disse har dannet grunnlaget for konfliktene og utfordringene. Man kan undersøke en andel studenter (den største forbrukeren av busstilbudet på Nord – Jæren) for å forstå deres nåværende/fremtidige oppførsel innen ferdsel og deres evaluering (basert på forbrukerens innstilling). Forskningen er støttet av en case – studie angående implementering av busstrasér langs Fv. 44. Studiet gikk fra planlegging til alternative valg til implementeringsfasen til funksjonalitet i virkeligheten.

Resultatet av evalueringen ble en overraskelse. Hastigheten på bussreisen langs Fv. 44 ble forbedret de første to årene (2010-2011) før hastigheten sank til et lavere nivå enn før man implementerte busstraséne. Buss-selskapet/busstilbudet handlet mot den logiske implementeringen av bussfelt som skulle forbedre reisetiden. Resultatet viste også mangel på integrert bruk av landbruk i forhold til retningslinjer for transport, fravær av praktisk gjennomførbart lederskap i overgangsprosessen til en mer bærekraftig ferdsel.

Forskningen konkluderte med at overgangen mot en bærekraftig ferdselsprosess går feil vei på grunn av dobbeltsidige planer, interessekonflikter, mangel på overgangsledelse; uansett er busstraséne et viktig steg og det er et behov for å bygge det ut i alle transportkorridorene, men det er behov for støtte basert på retningslinjer for bruk av landområder for å oppnå bedre konkurranseevne.