Kan Joseph A. Schumpeters teori om entreprenøren og hans rolle i utviklingen av det kapitalistiske system anvendes for teknologiske innovasjoner? : illustrert gjennom en analyse av fem anvendelsesområder

Abstract

Denne oppgaven ser på om utviklingen innen fem områder stemmer med Joseph A. Schumpeters teori om økonomiske konjunkturer. I første del presenteres Schumpeters teori om entreprenøren som endringsagent og drivkraft i utviklingen av samfunnet. Schumpeter definerer innovasjon som nye kombinasjoner av eksisterende oppfinnelser. Utviklingen skjer i følge teorien ved at entreprenøren introduserer nye kombinasjoner som endrer produksjonsfunksjonen i samfunnet. Den nye måten å produsere er mer effektiv enn den gamle og muliggjør profitt i en periode. Andre produsenter må tilpasse seg den nye funksjonen eller gå under i det Schumpeter kaller kreativ ødeleggelse. Tilpasningen til den nye funksjonen har ført det økonomiske system til et høyere teknologisk nivå. Enkelte innovasjoner har så store makroøkonomiske effekter at de danner svermer av nye innovasjoner. Dette er i følge Schumpeters teori grunnlag for økonomisk oppgang, mens innføringen av dem i en ny økonomisk likevekt markerer økonomisk nedgang. Oppgavens andre del tar for seg kritikk og videreutvikling av Schumpeters teorier. Kritikken mot Schumpeter er rettet mot selve teorien om bakgrunnen for økonomiske konjunkturer. I forklaringen bruker han en kombinasjon av historie, statistikk og teori. Dette utløser en rekke begrepsmessige problemer som vanskelig lar seg forklare med vitenskapelige metoder. Likevel har Schumpeter en forklaringsmodell om utvikling i samfunnet som har gjort at hans teorier har blitt videreutviklet i senere tid. Dette leder over til et avsnitt om Schumpeters relevans i dag. Schumpeters teorier blir i del tre sammenlignet med utviklingen og tiden i dag for fem ulike områder. Dette gir videre grunnlag for å si noe om hva vi kan forvente i framtiden. Områdene som blir undersøkt er Lisboa-prosessen, drivstoff, PC/nettverk, bilen og konservering av mat. I oppgaven finner jeg at Lisboa-prosessen bygger på sentrale prinsipper fra Schumpeters teori som kan bidra til økonomisk vekst i Europa. Prosessen skal evalueres hvert tredje år, første gang i mot slutten av 2008. Resultatet av prosessen er i dag ikke kjent. Teorien ser videre ut til å stemme med utviklingen og tiden i dag innen drivstoff og PC-nettverk. Dette gir grunnlag for å si at en energikrise snart vil oppstå og at hydrogen mest sannsynlig vil være den neste bølgens store energikilde. Innen PC/nettverk antas mulighetene disse gir for kommunikasjon å 2 fortsette. Schumpeters teori kan derimot bare delvis forklare utviklingen og tiden i dag innen bilen og konservering av mat. Teorien gir dermed ikke grunnlag for å si noe om framtiden.