Sannsynlige olje- og gassreserver : har de betydning for selskapers markedsverdi?

Abstract

Olje- og gassindustrien har vært gjenstand for mye forskning når det gjelder hvilke faktorer som påvirker selskapenes markedsverdi. Tidligere undersøkelser har kommet frem til ulike variabler, gjerne avhengig av metode og hvilke variabler som inkluderes i modellene. Reserverinformasjon er imidlertid noe som synes å gå igjen som en signifikant forklaringsvariabel. Ettersom tidligere forskning hovedsaklig har fokusert på sikre reserver, har denne utredningen tatt sikte på å undersøke sannsynlige reservers betydning for selskapenes markedsverdi. Dette er spesielt motivert av de pågående endringene når det gjelder rapporteringskrav på området. Oslo børs har kommet med nye rapporteringskrav der et estimat på sikre og sannsynlige reserver skal rapporteres i tillegg til sikre reserver, SEC (U.S. Securities and Exchange Commission) har vedtatt å åpne for valgfri rapportering av sannsynlige og mulige reserver, og innenfor IFRS (International Financial Reporting Standards) er det en pågående diskusjon om hvorvidt reserver skal inkluderes i balansen. Gjennomgang av verdsettingsteori har utpekt Feltham og Ohlsons (1995) verdsettelsesmodell som en godt egnet modell for dette formålet. Modellen tar utgangspunkt i at markedsverdi kan bestemmes av bokført verdi på egenkapitalen, residualprofitt og annen verdirelevant informasjon. Som annen verdirelevant informasjon, blir sannsynlige og sikre reserver benyttet, samt en del andre variabler funnet signifikante i tidligere undersøkelser. Dette for å unngå forventningsskjevhet som følge av utelatte variabler. Den teoretiske modellen blir operasjonalisert gjennom en økonometrisk multippel regresjonsmodell. Det blir både brukt en prisregresjonsmodell og en endringsmodell. Datasettet som benyttes er paneldata fra perioden 1991 til 2005 og består av selskaper som rapporterer til børs i Canada, da dette er selskaper som gjennom flere år har rapportert både sikre og sannsynlige reserver. Dataene blir bearbeidet i Excel og deretter kjørt som regresjoner i STATA. Det endelige utvalget består av 40 selskaper med varierende antall selskapsår fra 1993 til 2005. Resultatene viser at i samsvar med tidligere undersøkelser, er sikre reserver og oljepris signifikante forklaringsvariabler. Også bokført verdi er en signifikant forklaringsfaktor for selskapenes markedsverdi. Det påvises imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom sannsynlige reserver og markedsverdi, et resultat som er det motsatte av det Donker, Ng og Rai fant i 2006. De resterende variablene som ble inkludert i modellen, viste seg heller ikke signifikante. Nullhypotesen om ingen sammenheng mellom sannsynlige reserver og markedsverdi beholdes. En mulig forklaring på manglende verdirelevans kan være manglende tillit til reserverapporteringstall fra markedet, som forsterkes av større usikkerhet rundt disse estimatene. Det vil være av interesse å undersøke hvorvidt det har skjedd endringer på dette området de senere år, slik at undersøkelser som tar for seg selskapsår etter 2005 bør finne sted.