Faktorer som påvirker konsumhyppighet av lakseprodukter og sildeprodukter i Russland

Abstract

En bedre forståelse av faktorer som påvirker konsumfrekvensen av sild og saltet/røkt laks blant befolkningen i St. Petersburg og Moskva i Russland vil kunne gi norske eksportører en konkurransefordel i markedet. Ved å se på endringen av disse faktorene over tid vil man kunne se trender og utvikling som har skjedd. Eksportutvalget for Fisk har gjennomført en husholdningsundersøkelse i Russland rettet mot å avdekke preferanser og konsumfrekvens blant konsumentene over en syvårsperiode. Data fra de siste fire årene av denne undersøkelsen ligger til grunn for analyse, 2005, 2006, 2007 og 2008. Choice theory og Theory of planned behavior ble lagt til grunn for modellen, og datasettet ble tilpasset modellen. En ordered probit-modell ble gjennomført for å undersøke hvilke variabler som påvirker konsumhyppigheten. To sett med resultater ble utarbeidet, ett med alle årene samlet og ett fordelt mellom årene. Sannsynligheten for høyere konsumfrekvens av saltet/røkt laks var større i Moskva enn i St. Petersburg, mens sannsynligheten for høyere konsumfrekvens av sild var større i St. Petersburg enn i Moskva. Sivilstatus har ingen signifikant effekt på konsumfrekvensen. De med høy inntekt har større sannsynlighet for høyere konsumfrekvens av saltet/røkt laks enn de som har lavere inntekt. Dette er omvendt for sild. De med høy utdanning har større sannsynlighet for høyere konsumfrekvens av saltet/røkt laks enn de med lavere utdanning. De som handler saltet/røkt laks på hypermarket, supermarket og grocer’s/delikatessen har større sannsynlighet for høyere konsum enn de som handler andre steder. For de som handler sild er det få forskjeller i konsumfrekvensen avhengig av hvor de handler. De som spiser både sild og saltet/røkt laks til frokost har større sannsynlighet for høyere konsum enn de som spiser ved andre anledninger, mens de som spiser sild og saltet/røkt laks ved spesielle anledninger og når de har gjester har lavere sannsynlighet for høyere konsumfrekvens. Konsumfrekvensen av sild og saltet/røkt laks har gått noe ned mellom 2007 og 2008, men det har vært en oppgang siden 2005. Sannsynligheten for lavere konsum blant unge som konsumerer sild har blitt større fra 2005 til 2008. Resultatene indikerer at viktigheten av saltet/røkt laks på det Russiske markedet har blitt større. Markedsføringstiltak burde rettes mot unge, med høy inntekt som handler på hypermarket, supermarket eller grocer’s/delikatessen. Samtidig burde eksportører av sild rette markedsføringstiltak mot middelaldrende og eldre, med lavere inntekt. I tillegg burde synliggjøring av sild og røkt/saltet laks som en god matvare til frokost oppnås.