Vurdering av etablerte produktinnovasjonsprosessar til bruk i konseptinnovasjon i hotell- og restaurantnæringa

Abstract

Konseptutvikling i hotell- og restaurantnæringa er ofte eit resultat av kaotiske meiningsprosessar og enkeltindivid sine meiningar om kva som er trenden og behovet i marknaden. Lite ressursar har blitt via til å etablere ein modell som kan sortere informasjon og prosess for å tilpasse dei nye konsepta som blir laga mest mogleg i tråd med verksemda sin strategi på marknad og utvikling, samstundes som konseptet òg er vinkla opp imot kva marknaden vil ha. Kan ein nytte etablerte produktinnovasjonsprosessar til å utvikle bærekraftege konsept i hotell- og restaurantnæringa? For å svare på denne problemstillinga er det vald et design som består av å studere forskjellige teoriar for så å prøve å kombinere desse på ein måte som gjer prosessane tilpasse denne typen utvikling, for så å sette desse teoriane delvis ut i live for å teste dei ut i ein verkeleg situasjon. Teoriane har blitt testa ut på utviklinga av eit nytt konsept av ein kafé/lunsjrestaurant/bar i eit etablert, historisk hotell sentralt i Stavanger, Victoria Hotel. Lokalet rommar i dag ein bar som opnar i kveldinga. Lokalet står ubrukt heile dagen utanom. Styret har signalisert at dei ynskjer at lokalet får ein større utnyttingsgrad enn det har i dag. Gjennomgangen består i å fullføre ein versjon av ein Stage-gate modell, og implementere blant anna Lead users teori inn i denne. I gjennomgangen av prosessen har det blitt nytta forskjellige intervjuteknikkar, spesielt retta mot leiarbrukarar av barar og kafear ein ynskjer å samanlikne seg med i nærmiljøet. Ein har gjennomført forsøk på kvantitative undersøkingar for å finne leiarbrukarar. Så har desse leiarbrukarane blitt førespurde om å være med på eit djupeintervju av kvalitativ art. Resultata frå denne undersøkinga har så danna eit grunnlag for ei fokusgruppe som har vidareevaluert prosjektet. Stage-gate modellen har i denne samanheng vist seg å være svært mogleg å gjennomføre på denne typen prosjektutvikling, men med nokre modifikasjonar og endringar, som modellen sjølv inviterer i følgje teorien. Modellen let seg òg fint kombinere med dei andre teoriane som blei introduserte, men forfattaren skulle gjerne hatt meir tid og ressursar til å gå meir i djupa og introdusere enda fleire teoriar for å gjere arbeidet ferdig. Blant anne gjeld dette operasjonaliserings- planlegginga og –utføringa. Alt i alt er det godt grunnlag for å seie at modellen, dersom tilpasse kvar ein situasjon og prosjektstorleik, vil kunne brukast til å utvikle konsept i hotell- og restaurantnæringa.