Aksjepremiemysteriet

Abstract

Vi har gjennomført et eksperiment med hensikt å teste hypotesen om at myopisk tapsaversjon kan bidra til en mulig løsning på aksjepremiemysteriet, samtidig som vi tester om parametrene som blir brukt i lotteridesignet kan ha innvirkning på resultatene. Vårt eksperiment bygger på et lotteridesign som ble introdusert av Gneezy og Potters i forbindelse med deres eksperiment i 1997. Lotteridesignet vårt består av 12 runder, og ble gjennomført på to forsøksgrupper. Den ene forsøksgruppen fikk høy tilbakemeldingsfrekvens på sine investeringsbeslutninger, i motsetning til den andre forsøksgruppen som fikk lav tilbakemeldingsfrekvens. Vi gjennomførte vårt eksperiment på totalt 39 rådgivere i SR-Bank, fordelt på fire sesjoner. Resultatet fra eksperimentet viser at gruppen med lav tilbakemeldingsfrekvens har en marginalt høyere innsats. Differansen mellom gruppene er derimot ikke signifikant, noe som betyr at vi statistisk ikke kan bekrefte hypotesen om at myopisk tapsaversjon kan bidra til en mulig løsning på aksjepremiemysteriet. Fra og med runde tre i lotteriet ser en likevel at gruppen med høy tilbakemeldingsfrekvens reduserer sine innsatser, i motsetning til gruppen med lav tilbakemeldingsfrekvens som øker sine innsatser. Dette mener vi er en klar indikasjon på et handlingsmønster i tråd med myopisk tapsaversjon. Vi mener derfor at vårt eksperiment støtter opp om funn fra tidligere eksperiment, og forskning rundt myopisk tapsaversjon. I tillegg observerte vi en overraskende stor grad av læringseffekt blant deltakerne. Gruppen med høy tilbakemeldingsfrekvens har utover i lotteriet en vesentlig reduksjon av sine innsatser, i motsetning til guppen med lav tilbakemeldingsfrekvens som har en vesentlig økning av sine innsatser. Vi mener at vår endring av parametrene i lotteridesignet kan ha bidratt til graden av læring deltakerene har utvist. Videre forskning vil likevel være nødvendig for å kunne verifisere slike funn.