Pensjon – hvorfor bryr vi oss ikke?

Abstract

I den senere tid og i forbindelse med den nye pensjonsreformen har det vært høyt fokus i media på pensjon. I denne forbindelse har mange undersøkelser vist at folk i Norge kan generelt for lite om pensjon. Dette fenomenet har vi undersøkt nærmer i denne oppgaven og ut i fra følgende problemstilling: Hvorfor kan vi så lite om pensjon? Vi har analysert problemstillingen i lys av både tradisjonelle preskriptive beslutningsteoriene, og de deskriptive beslutningsteoriene fra behavioural finance. I analysen vår er hovedfokuset på nytteteori, selvkontroll og pensjonens kompleksitet. Vår antakelse er at de fleste oppfatter at det ligger et betydelig element av nytte i det å sette seg bedre inn i pensjon, enten i form av å kunne øke sin pensjon, få et bedre bilde av sine lønnsvilkår, tidlig avdekke behov for sparing, eller generell nysgjerrighet. Den største årsaken til at de fleste likevel ikke setter seg bedre inn i pensjon vurderer vi til å være selvkontrollproblemer. Nytten kommer først etter mange år og det skaper interne konflikter i mennesket i en beslutningssituasjon. Man må ta hensyn til vår nåtidskjærhet gjennom agent/prinsipal–problemet. Det viser seg at vi ønsker å erverve pensjonskunnskap, men får problemer med å gjennomføre ervervet da nytten først kan nytes som pensjonist. Som supplerende teorier har vi brukt framing og overoptimisme som viser seg betydelige for problemstillingen både gjennom teori og undersøkelse.

For å få bekreftelse for teoriene utviklet vi en spørreundersøkelse rettet mot innbyggere i Rogaland der vi stilte spørsmål vi mente kunne bekrefte/avkrefte teoriene. Undersøkelsen indikerer som vi forventet at folk flest ser nytten av å sette seg inn i pensjon, i form av at de forventer å avdekke muligheter for økt pensjon. 58 % svarte at de i noen eller stor grad trodde de ville avdekke muligheter for økt pensjon om de satte seg bedre inn i pensjonssystemet.

På bakgrunn av analysen atferdsteori og svarene vi fikk fra vår og en ekstern undersøkelse konkluderer vi med at selvkontrollproblemer og utfordringer med å «tvinge» egen handling for tilrettelegging av langsiktige mål er hovedårsaken til at vi kan lite om pensjon.