Å ha tilsynsfører : ungdommers erfaringer i kontakt med tilsynsfører

Abstract

Alle barn som bor i fosterhjem har en lovfestet rett til egen tilsynsfører. Tilsynsførers mandat er å føre kontroll med at barnet har det godt i fosterhjemmet, og tilsynsfører skal være ”barnets særskilte uavhengige støtteperson”. Studiens hensikt var å få innsikt i hvordan fosterbarnet beskriver sine erfaringer med å ha tilsynsfører. I tillegg hadde studien som formål å belyse forhold som er viktige for at kontakten med tilsynsfører kan fungere godt sett fra barnets ståsted. Det var også et ønske at studien kunne bidra med kunnskap til vurdering av tilsynsførerordningen. Studien ble gjennomført ved hjelp av kvalitativ metode, der innsamlingen av data ble gjort ved intervju av 3 fosterbarn i aldersgruppen 16 til 20 år. Disse informantene har erfaring med fire tilsynsførere som danner grunnlaget for studiens empiri. Datamaterialet ble analysert ved fenomenologisk-hermeneutisk analyse. Funn i studien viser at fosterbarn kan erfare det å ha kontakt med tilsynsfører veldig ulikt. Beskrivelser av hvem tilsynsfører er varierer fra å erfare tilsynsfører som en betydningsfull person til en perifer person. Treffene med tilsynsfører erfares også ulikt fra å være kjekke, gode og nyttige til ubehagelige og tappende. Funn i studien viser at et tillitsforhold mellom fosterbarnet og tilsynsfører er avgjørende for hvordan fosterbarnet erfarer kontakten og treffene med tilsynsfører. Både for å erfare tilsynsfører som en støtteperson og for at tilsynsfører skal kunne utføre sin kontrollfunksjon, er et tillitsforhold mellom fosterbarnet og tilsynsfører nødvendig. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at kontakten mellom fosterbarnet og tilsynsfører er eller skal kunne utvikles til et tillitsforhold.