Show simple item record

dc.contributor.authorHåland, Marit Emmerhoff
dc.date.accessioned2012-03-06T10:00:39Z
dc.date.available2012-03-06T10:00:39Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184143
dc.descriptionMaster's thesis in Health and social sciencesno_NO
dc.description.abstractHensikten med denne studien er å sette fokus på søsken som pårørende i psykisk helsevern. Mitt valg er å kartlegge helsepersonells engasjement og fokus i forhold til søsken som pårørende. Pårørendearbeid er en lovpålagt helsetjeneste. Familiens posisjon defineres som en viktig ressurs og familien regnes som den viktigste samarbeidspartneren. Søsken kan imidlertid bli glemt som pårørende. Ved alvorlig sykdom hos barn og unge har flere sykehus nå inkludert søsken i rutinene for sitt pårørendearbeid. Disse sykehusene tolker loven utvidende, og tilbyr mer enn de strengt tatt er pålagt. Målet er å forebygge at søsken opplever store belastninger som følge av å ha en alvorlig syk søster eller bror. Tiltak overfor søsken kan gjøre familiene bedre i stand til å mestre den situasjonen de befinner seg i. Denne studien inneholder tre forskningsspørsmål. Det jeg ønsker å undersøke først er hvilket barneperspektiv helsepersonell formidler i sitt arbeid overfor søsken til unge alvorlig syke. Videre velger jeg å belyse hvilke begrensninger eller motstand som ligger i implementeringen av pårørendearbeid overfor søsken. Til slutt vil jeg se hvilke potensialet som ligger i fagmiljøet for faglig satsing og utvikling på dette arbeidet. Denne studien baserer seg på kvalitativ metode. Det er foretatt fokusintervju med en sammensatt gruppe av helse - og sosialfaglig personell. I studien brukes benevnelsen helsepersonell, uavhengig av om de omtalte har sosialfaglig - eller helsefaglig bakgrunn. Grunnen er at ansatte i sykehus er underlagt helsepersonelloven og pr. definisjon er helsepersonell. Fokusintervju er en åpen intervjuform som skal stimulerer deltakerne til refleksjon seg imellom, resultatet blir derfor ofte kreativt og spennende. Studiet setter søkelyset på helsepersonell. Valg av teori speiler krisetilstander og belastninger og sosialfaglig litteratur i forhold til styrkeperspektiv. Med belastninger menes de mulige påkjenningene en har som søsken til en alvorlig syk søster eller bror. Med styrke menes det den enkelte har av kraft og ressurser som kan mobiliseres i en mulig kritisk livssituasjon. I fokusintervjuet kom det frem styrker og svakheter i pårørendearbeidet. Helsepersonell har iver og entusiasme, men og vegring og motstand. Pårørendearbeid er i utvikling. Resultater fra denne studien kan kanskje bidra til ny kunnskap og kanskje nyansere synet på søsken som pårørende noe. Mine funn er svært sammensatte. Det ser ut til å være et dominerende bekymringssyn i forhold til barns opplevelse av å være pårørende i psykiatrien. Videre funn viser at dette muligens fører til vegring og motstand for å tilby pårørendesamtaler til barn/unge. Studien viser at der er et høyt kunnskapsnivå hos helsearbeidere. Helsepersonell viser entusiasme og initiativ. Funn i min studie viser at det er et stort potensial for faglig vekst og utvikling på dette feltet.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IH/2011;
dc.subjecthelse- og sosialfagno_NO
dc.subjectsøskenno_NO
dc.subjectpårørendeno_NO
dc.subjectstyrkeperspektivno_NO
dc.subjectprokrastinasjonno_NO
dc.titleSøsken som pårørende, belastninger og styrker.no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Social work: 360no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record