| dc.description.abstract | Målsettingen med oppgaven har vært å identifisere barrierer og forbedringer som har skjedd i kjemisk arbeidsmiljø offshore i løpet av den tiden vi har hatt oljeproduksjon i Norge, for i etterkant å gi en forklaring på hva som kan ha vært viktige årsaker til at disse forbedringene har funnet sted. For å svare på problemstillingen er oppgaven til dels av beskrivende karakter og dels av forklarende karakter.
Ulike teoribidrag og teoretiske perspektiv har vært relevante for å belyse problemstillingen. Barriereterminologien har vært nyttig for å identifisere barrierer og forbedringer i kjemisk arbeidsmiljø over tid. Men en slik tilnærming kan bli lite dyptpløyende når forbedringer i kjemisk arbeidsmiljø skal forklares. For at jeg skulle bli i stand til å gjøre en dypere analyse av barrierefunksjonens endring over tid, ble MTO-perspektivet en nyttig innfallsvinkel. Dette gav meg anledning til å gå i dybden av problemkomplekset fordi MTO-perspektivet fokuserer på relasjoner mellom menneske, teknologi og organisasjon. Men vern av arbeidstaker mot kjemisk eksponering handler ikke bare om å identifisere og forklare effektive barrierer for å unngå ulykker og uønskede hendelser. Systemperspektivet slik Reason (1997) betrakter det, kan bidra til å gi et mer helhetlig bilde av komplekse system som kan øke forståelsen for hvorfor ulykker og uønskede hendelser skjer, og hvordan risiko kan styres for å unngå ulykker. Jeg har supplert med Renn (2008) og Kaiser (2004) fordi kjemisk arbeidsmiljø er et komplekst og sammensatt tema, der noen av utfordringene er å dokumentere og finne klare årsakssammenhenger mellom eksponering og helseeffekter i arbeidsmiljøet. Renn (2008)og Kaiser (2004) setter fokus på supplerende måter å styre risiko på når vi må forholde oss til manglende kunnskap og stor grad av usikkerhet om det risikofylte fenomen.
Metoden, eller fremgangsmåten jeg har benyttet for å komme frem til studiens resultater har vært dokumentanalyse, supplert med samtalebaserte intervju, også kalt kvalitativ metode. Dokumentanalyse ble valgt fordi jeg mente et skriftlig materiale representerte den beste kilde til faktainformasjon når barrierer og forbedringer skulle identifiseres og beskrives. Når jeg senere skulle forklare årsaker til de forbedringene som var skjedd over tid, handlet dette mer om å generere forståelse og skape innsikt, enn å samle informasjon om konkrete og faktiske forhold. Intervjuet ble et hensiktsmessig verktøy som kunne bidra til å belyse hvordan personer som representanter for ulike fagfelt tenker, fortolker og legger mening i sin forståelse av kjemisk arbeidsmiljø.
Funn i empirien kan tyde på at temaet kjemisk arbeidsmiljø ikke var et sentralt og dominerende tema i sikkerhetsarbeidet offshore, i de første tiårene vi hadde oljeproduksjon i Norge. Imidlertid ser det allikevel ut som om noen har vært opptatt av temaet, til tross for at det var storulykker, nesten ulykker og beredskapsarbeid som dominerte og preget sikkerhetstenkingen offshore. Mye kan tyde på at ikke alle har tenkt i samme retning. Noen har vært opptatt av kjemisk arbeidsmiljø og fått til noe, parallelt med det dominerende fokuset det har vært på risiko for storulykker. Hendelsesforløpet slik jeg beskriver det, kan være en historie om personer som har vært opptatt av litt andre ting enn det som flertallet på sokkelen var opptatt av. Mye kan tyde på at historien viser at små skritt i det stille har gitt resultater, selv om ikke alt er løst.
Innføringen av Arbeidsmiljøloven (1977), Sam-forskriften (1995) og Kjemikalieforskriften (2001) har vært viktige lovendringer som har bidratt til betydelige forbedringer i kjemisk arbeidsmiljø. Sentrale bidragsytere som har påvirket utviklingen av kjemisk arbeidsmiljø offshore er OD/Ptil, fagforening, verneombud, tillitsmenn, leverandørindustrien og selskapene etter hvert som de ble mer engasjert og deltok mer aktivt i utviklingen. Det har vært satset mest på å utvikle og forbedre teknologiske barrierer som innekapsling, automatisering og ventilering. Dette har vært svært effektive barrierer som har hatt stor betydning for vern av arbeidstaker mot kjemisk eksponering. Teknologiske barrierer har vært effektive fordi de er blitt vedlikeholdt, utviklet og fulgt opp i praksis samtidig som flere aktører har sett på disse barrierene som sentrale og effektive barrierer. Organisatoriske barrierer som kartlegging av arbeidsmiljøet og informasjon om helsefarlige kjemikalier i arbeidsmiljøet har ikke vært like effektive barrierer, og disse har hatt mindre betydning for vern av arbeidstaker. Oppfølgingen av organisatoriske barrierer har ikke alltid fungert etter intensjonene, og derfor blir ikke disse barrierene betraktet som effektive. Når det gjelder menneskelige barrierer som bruk av personlig verneutstyr, har denne type barriere stor betydning for vern av arbeidstaker mot kjemisk eksponering. Det er skjedd en stor forbedring og adferdsendring her som bidrar til at arbeidstaker er godt beskyttet. Problemet er at personlig verneutstyr er en skjør barriere som er avhengig av flere samspillende faktorer for at dette skal være en effektiv barriere. | en |
