Profesjonsidentitet og profesjoners samhandling i traumeteam

Abstract

Pasientsikkerhet omfatter optimal og sikker behandling av pasienten i alle faser av behandlingskjeden. Forskningsresultater viser at sykehusene står overfor store utfordringer når det gjelder pasientsikkerhet. Det hevdes at ca. 10 % av alle pasienter opplever alvorlige hendelser som kunne vært avverget. Videre anslås det at et av fire dødsfall blant traumepasienter kunne vært unngått og at de fleste feil synes å skje i mottakelsesfasen innen akuttmedisinsk behandling. Forskning viser videre at en av de største utfordringene innen pasientsikkerhet er tverrfaglig samarbeid mellom profesjonsgrupper. Det betyr at profesjon er et begrep som kan ha betydning for samhandling og dermed sikker pasientbehandling. Pasientsikkerhet ved UiS er et tverrfaglig forskningsprogram som gjennomføres i samarbeid med Stavanger universitetssykehus (SUS) og Akuttmedisinsk senter for læring og forskning (SAFER). Programmets mål er bl.a. å frembringe kunnskap som kan gi bedre forståelse av pasientsikkerhet og et bedre grunnlag for risikohåndtering innenfor helsesektoren. Denne masteroppgaven er tilknyttet forskningsprogrammet. Målsettingen er å se nærmere på hvilken betydning profesjonsidentitet har for samarbeidet i traumeteam og hvilken betydning kommunikasjon og samhandling har for optimal og sikker pasientbehandling i en slik teamkontekst. Følgende problemstillingen er valgt for oppgaven: Hvilken betydning har profesjonsidentitet og profesjoners samhandling for pasientbehandling i traumeteam? De teoretiske perspektivene som er benyttet i oppgaven er i stor grad postmodernistisk teori som ser begrepene profesjonsidentitet og samhandling som kontekstavhengige. Videre er det fokusert på ny teori om samhandling i team i helseforetak og hvilken innvirkning en slik organisering kan ha for pasientsikkerhet . Som metodisk design er det benyttet en kvalitativ eksplorerende studie, med triangulering av fire ulike datakilder: intervju med nøkkelinformant, påstandsskjema, observasjon og dybdeintervjuer. De tre siste fant sted i forbindelse med trening på samhandling og kommunikasjon i traumeteam, kalt Best-trening. Studien med de ulike datakildene har gitt kunnskap om områdene :  Profesjonenes historikk, tradisjoner og utdanning  Profesjonsidentitetens innvirkning på samarbeid og optimal/sikker pasientbehandling  Opplæring og trening  Kontinuitet i samarbeid og dens innvirkning på optimal/sikker pasientbehandling. Oppgaven avdekket at identifisering med egen profesjon i mindre grad påvirker samarbeidet i traumeteam enn det som var forventet. Profesjonsutøverne identifiserer seg i større grad med de teamsammensetninger de til enhver tid befinner seg i. Det vil si at identitet er mer kontekstavhengig. Videre vil oppgaven vise at informantenes oppfatning er at liten grad av stabilitet i sammensetningen av traumeteamet har liten innvirkning på samarbeidet. Det som er avgjørende er hvilken kontekst teamet er og denne må være klart definert og avgrenset. Opplæring i forhold til den rollen som skal fylles er av avgjørende betydning i teamkonteksten. Traumeteammedlemmene blir trygge profesjonsutøvere i teamet ved at de kjenner egne og andres oppgaver. Dersom tilstrekkelig opplæring gir den enkelte kunnskap om egne og andre profesjoners oppgaver, skal arbeidet ut fra en prosedyrestyrt arbeidsprosess gi pasienten optimal og sikker behandling. På samme tid krever prosessen ledelse og den person som innehar en slik rolle må inneha den nødvendige kompetansen for dette. Resultatene i denne oppgaven finner at slik ikke er tilfelle for alle traumeteamledere pr. idag og at SUS her står overfor en utfordring i å kvalitetssikre traumeteamlederenes kompetanse for å kunne gi optimal og sikker akuttbehandling i traumeteamet. Den opplæring av traumeteammedlemmer som i dag finner sted, oppleves av informantene som positiv, men kunne med fordel økt i omfang. Slik kan også en styrking av rolle og fokus på oppgave redusere uheldige virkninger av den enkeltes personlige egenskaper i samarbeidet. Hvordan traumeteamleder utfyller sin rolle er allikevel avgjørende for om teamet oppfyller sin funksjon. Oppsummert kan en si at profesjonstilhørighet er av liten betydning i traumeteam fordi medlemmene er fokusert på oppgaven mer enn sin tilhørighet til profesjon.