Hvordan er det å lede en organisasjon som BN? : en studie av organisasjon og ledelse i Norsk Misjons Bistandsnemnd

Abstract

Norsk Misjons Bistandsnemnd (BN) er en paraplyorganisasjon for 18 misjonsorganisasjoner som driver bistandsarbeid og får offentlig støtte til prosjekter. BN ble opprettet i 1983 etter initiativ fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) som ønsket samordning og et kontaktutvalg for misjonsorganisasjonene som ønsket å stå sammen for å få tilgang til offentlig bistandsfinansiering. BN er sett på som et interessefelleskap mellom medlemmene på den ene siden og som en forlenget arm for Norad på den andre siden. BN har et sekretariat som ledes av en generalsekretær og en stab som består av bistandsfaglige og økonomiske rådgivere. Disse forholder seg til medlemsorganisasjonene i prosesser som gjelder søknader om prosjektstøtte og gir tekniske og faglige råd før søknadene går videre til Norad. Det operative ansvaret for gjennomføringen av prosjektene ligger hos medlemsorganisasjonene og deres partnere. Helt fra oppstarten har det vært stilt spørsmål om BNs lojalitet, ligger lojaliteten hos medlemmene eller hos Norad? Grovt skissert kan en si at medlemmene ønsker at BN skal være deres talsperson overfor myndighetene, mens Norad ønsker at BN skal være et forvaltningsorgan. Det har vært et ideal at medlemmene måtte stå sammen og ha et harmonisk fellesskap. Helt til slutten av 1990-årene fikk BN de midlene de søkte Norad om. Etter dette ble det knapphet på ressurser og koalisjonen begynte å slå sprekker. Det ble arbeidet hardt for å finne systemer for tildeling av ressurser og det ble utarbeidet bistandsfaglige kriterier for søknadsbehandlingen. Alle var imidlertid ikke like fornøyde med fordelingsnøkkelen og det kunne merkes at kimen til konflikter var til stede. Det er imidlertid et inntrykk at uenighet ble undertrykt til fordel for et tilsynelatende harmonisk samspill. Det kunne også registreres konflikter i staben og det var en forholdsvis stor utskifting av både stab og ledere. Det kunne se ut som om de ulike interessentene i BN hadde urealistiske forventninger til BN som organisasjon og til ledelsen. Vi ble derfor interessert i å finne ut mer om hva slags organisasjon BN er og hvordan det egentlig er å lede denne organisasjonen. Det kunne se ut som om det var et gap mellom uttalte forventninger og hva som faktisk var mulig å oppnå. Fantes det et gap mellom organisasjonstype og lederatferd? Vi fant fram til litteratur om organisasjoner som ledet oss fram mot å forstå BN som en koalisjon av interessenter. Dette ledet igjen fram til å se på BN ut fra teori og forståelsesrammer med særlig fokus på det politiske perspektivet. Ved hjelp av denne teorien har vi argumentert for at BN er en politisk organisasjon.Vi ble deretter interessert i å se mer på hva som kunne være en tjenlig lederatferd for en politisk organisasjon og brukte lederatferd knyttet til teorien om forståelsesrammene for å finne ut hvilken tenkning om ledelse som hadde vært den mest framtredende til nå. Vi fant at det strukturelle perspektivet hadde vært svært dominerende i den første tiden og at dette etter hvert ble overlappet av human resource rammen med fokus på kompetansebygging i alle ledd av organisasjonen. Dette ble fulgt opp gjennom tilsvarende lederatferd. Samtidig fant vi at BNs interessenter hadde svært høye forventninger til hvilke belønninger BN skulle produsere. Hva interessentene forventet av BN sprikte i flere retninger og lederen måtte forholde seg til svært kompliserte tekniske og institusjonelle omgivelser. Ledelsen av BN ville gjøre alle til lags og søkte etter å finne strukturelle løsninger på vanskelige spørsmål som for eksempel en fastsatt fordelingsnøkkel for tildelte midler. Medlemmene begynte å posisjonere seg og spørsmålet om makt kom opp. Dette ga indikasjoner på at en politisk lederatferd kunne være tjenlig for BNs ledelse og vi satte fram en hypotese om dette. Vi knyttet en politisk lederatferd til teorier om makt og kilder til makt. Vi har intervjuet tidligere og nåværende ledere som har gitt oss innblikk i hvordan de har erfart å lede BN. Det kom fram mange opplysninger om hvor utfordrende det har vært å lede BN. Dette ble også bekreftet i dokumentgjennomgangen som særlig var knytte til organisasjonsgjennomgang av BN i 1991 og 2008. Generalsekretærene har opplevd begrensninger i forhold til mandatet de fikk fra styret og medlemsorganisasjonene. De skulle være dynamiske ledere med en sterk motivasjon, men samtidig skulle de helst ikke lede for mye. De skulle sitte litt på gjerdet og vente på signaler fra enten medlemsorganisasjonene eller Norad. Mandatet er nå endret og lederen har fått noe større handlingsrom. Vi har argumentert for at BN trenger en politisk lederatferd. Vi har sett på hvordan organisasjonsdilemmaer kan håndteres. Ved hjelp av en modell om forhold som generer konflikter i en organisasjon har vi vist at en politisk ledelse kan være tjenlig. Vi har også tatt til orde for at det politiske perspektivet med fordel kan kombineres med inkrementelle endringer. Vi tror det er nødvendig å klargjøre hva interessentene kan forvente av BN. Vi mener det er nødvendig med større rom for uenighet og aksept for at konkurranse og kamp om ressurser er legitimt i BN. Forskere har pekt på at valg av forståelsesramme i utøvelsen av ledelse er ensbetydende med å bestemme selve utfallet av en sak. Det er også sagt at det å kunne anvende flere forståelsesrammer og kunne spille på flere register alt etter hvilke problemer som skal løses, gir større effektivitet. En sterkere bevissthet om politisk ledelse kan gi utøvelsen av ledelse i BN en ny dimensjon, og vil kunne brukes i forhold til flere utfordringer BN står overfor. De stadig skiftende omgivelsene vil alltid være der.