Når avisen ringer - mediehåndtering i krise : Hvordan preges krisen av kontakten mellom krisehåndtererne og journalistene?

Abstract

Denne masteroppgaven i samfunnssikkerhet har utspring i en spesialisering rettet mot kriseledelse og håndtering av akuttsituasjoner. Samtidig er tidshorisonten utvidet til å gjelde tiden før og etter selve akuttfasen. Problemstillingen ”Hvordan preges krisen av kontakten mellom krisehåndtererne og journalistene?” har en åpen, utforskende tilnærming til emnet mediehåndtering i krise. Utgangspunktet for denne oppgaven var å se nærmere på medienes rolle i krisers unnfangelse og fødsel, og samspillet eller mangel på samspill mellom de som har ansvar for å håndtere krisen og journalistene. Hensikten har vært å gå i dybden på temaet og belyse hvordan krisen oppsto, hvordan den ble oppfattet og forstått, hvilken beredskap og hvilke medierelasjoner de impliserte har hatt, hvordan mediehåndteringen har slått ut, samt sette hendelsene inn i et større politisk perspektiv. To caser er valgt, hvorav den første fordeler seg på to parter; forretningsmannen Fred Anton Ingebrigtsen samt kapitalforvaltningsselskapet Acta. Førstnevnte var gründer, styremedlem og majoritetseier i Acta da han mandag 16.juni 2008 ble siktet for innsidehandel. Den andre hovedcasen er Universitetet i Stavanger (heretter forkortet UiS), som fikk omdømmet og troverdigheten satt på prøve vinteren og våren 2009 i forbindelse med faglig strid og personkonflikt i ledelsen. Det teoretiske grunnlaget er primært hentet fra to bøker; ”The Politics of Crisis Management” (Boin et al, 2005) og ”Media og krisehåndtering” (Olsen et al, 2008). Tor Midtbøs ”Skandaler i norsk politikk” (2007) samt Kjetil Løviks ”Håndbok i informasjonsberedskap” (2007) har også gitt en fruktbar tilnærming til kriser av det slaget som studeres i denne oppgaven. I tillegg er det sammenfattet en rekke kommunikasjonsfaglige råd som bygger på et utvalg av litteratur, artikler, offentlige publikasjoner, foredrag og erfaringer fra muntlige kilder. Kvalitative metoder er tatt i bruk i datainnsamlingen, primært dybdeintervju med 27 respondenter og informanter. Av skriftlige kilder nevnes 154 avisartikler, epost mellom partene, styredokumenter, varslingsskrift med tilsvar, granskningsreferater, kriseplaner og andre relevante dokumenter. En nøyere gjennomgang av disse fins i metodekapittelet. Funnene er fordelt på fem hovedkategorier: Kriseforståelse, beredskap, mediehåndtering, medierelasjoner og politiske dimensjoner. Hver av disse gjennomgåes relativt nøye for hver av casene i kapittel 7 Empiri.