Show simple item record

dc.contributor.authorThorsen, Christel Ane
dc.date.accessioned2010-09-09T11:40:47Z
dc.date.available2010-09-09T11:40:47Z
dc.date.issued2010-09-09
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184476
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyen_US
dc.description.abstractDenne oppgaven inngår i forskningsprosjektet; Robust regulation in the petroleum sector. Prosjektet ble utviklet i 2009 sammen med SINTEF, Universitetet i Oslo (UiO), og Universitet i Stavanger (UiS). Prosjektet tar sikte på å utvikle kunnskap som kan bli brukt til å skape robuste reguleringer for petroleumssektoren, en sektor som er kompleks og i stadig endring. Det tas utgangspunkt i virksomheter som opererer i driftsfasen. Oppgavens problemstilling er utarbeidet sammen med ansatte i Petroleumstilsynet (Ptil). I en samtale med Ptil kom det frem at et av deres ønsker var å få undersøkt hva robust regulering kan være eller innebære. I samråd med veileder ble det klart at det ville være interessant med en nærmere begrepsavklaring på området. Problemstillingen er hvilke betingelser som må innfris for å ha et robust reguleringsregime. For å komme frem til et svar på problemstillingen ble begrepene robusthet og regulering først forsøkt avklart. I analyserammen blir begrepene gitt et teoretisk innhold og fundament. Teoribidragene peker mot at robusthet må inneholde elementer av reliabilitet og resiliens. For å oppnå dette må pilarene bestå av fleksibilitet, variabilitet og redundans, samt stabil oppmerksomhet. Dette betyr kort sagt at robusthet vil si å kunne tilpasse seg ulike omstendigheter i ulike situasjoner, samtidig som oppmerksomheten mot operasjonene er stabil. Reguleringsbegrepet blir først sett på i en generell kontekst, og så i risikokonteksten. Det finnes flere strategier å regulere på. De to hovedstrategiene er en funksjonellregulering, også kalt selvregulering, eller en detaljert regulering. Analyserammen heller mot at det mest robuste reguleringsregimet vil være det funksjonelle. Grunnen til dette er at det her er mulig å legge inn fleksibilitet og variabilitet som settes som en forutsetning for robusthet. Videre ble det sett på nyere ulykker fra norsk sokkel for å få et bilde av hvordan regelverket blir brukt og hvordan det fungerer i praksis. Funnene her viser at det kan være vanskelig for praktikere å skaffe seg oversikt over gjeldende regler. Det som gjør det problematisk er at ikke alle reglene er rettslig bindende. Forskrifter har hjemmel i lov, men det har ikke de mange standarder som også er med på å regulere bransjen. For å finne mer ut om dette ble det sett på ulykker offshore og gjort kvalitative intervjuer av informerte aktører. Informantene er alle representanter fra trepartssamarbeidet i petroleumssektoren. For å ha en kobling mellom teori og praksisfelt ble også to forskere på dette feltet intervjuet. Funnene deles inn i tre grupper. Funn fra teori, funn fra caser og funn fra intervjuer. Resultatet av intervjuene er at de ulike gruppene ikke har det samme hovedfokus eller hovedmålsetning. Fagforeningene er opptatt av å ha et konkret regleverk som myndighetene kan føre tilsyn med. Myndighetene, på den annen side, er mer opptatt av den rollen de har som rådgiver for å hjelpe bransjen til stadig forbedring. Pliktsubjektene vil ha frihet til å finne frem til beste praksis, samtidig som det er et ønske om å få konkrete svar fra myndighetene i konkrete saker. Samlet sett kan det konkluderes med at et funksjonelt regelverksregime vil være det mest optimale i en teknologisk avansert sektor, i stadig utvikling. Samtidig er det viktig å ta hensyn til den pedagogiske systematikken. Dette gjelder både innholdet i lovteksten og formidlingen av den. Innholdet virker for noen av informantene uklart. Dette kan ha sammenheng med at det ikke alltid er enighet hva som er på dagsorden. Et av funnene er ulike ståsteder informantene har både når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det kommer frem at HMS blir forstått ulikt og gitt ulikt innhold avhengig av bakgrunnskunnskap, tilhørighet og akademiske perspektiver. Denne problematikken kan det være hensiktsmessig å diskutere. En vil da være et steg nærmere robust regulering hvis HMS-begrepet blir forstått og brukt på en måte som partene kan enes om.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2010;
dc.subjectsamfunnssikkerheten_US
dc.subjectrobustheten_US
dc.subjectreliabiliteten_US
dc.subjectresiliensen_US
dc.subjectreguleringen_US
dc.subjectreguleringsregimeren_US
dc.titleRobust regulering : begrepsavklaring og sikker praksis i petroleumssektorenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Rock and petroleum disciplines: 510en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record