Nytter oppfølging? : en systematisk kunnskapsoppsummering om hvorvidt oppfølging og rehabilitering av sykemeldte fører til en reduksjon i sykefraværet og en raskere retur til arbeidslivet.

Abstract

Mål: Denne masterstudien ser nærmere på vitenskapelig dokumenterte effekter vedrørende oppfølging og rehabiliteringsintervensjoner som blir iverksatt overfor langtidssykemeldte. Målet med studien er på bakgrunn av en systematisk kunnskapsoppsummering å ta stilling til om de tiltak og intervensjoner som gjennomføres i dag er egnet som verktøy for å redusere sykefraværet og fremme en raskere retur til arbeidslivet etter sykdom. Eksempler på intervensjoner er gradert og aktiv sykemelding, Raskere tilbake tiltak og IA avtalen. Metode: Kunnskapsoppsummeringen er inspirert av, og bygger på metodiske krav hentet i fra The Cochrane Collaboration og The Campbell Collaboration. 3 vitenskapelig helsefagdatabaser (ISI WEB OF SIENCE, PUB MED og COCHRANE LIBARARY) er systematisk gjennomsøkt. På bakgrunn av forhåndsbestemte inklusjons og eksklusjonskriterier er 68 artikler (både kvalitative og kvantitative studier) inkludert i masterstudien. Det viktigste inklusjonskriteriet er at artiklene må inneholde informasjon om intervensjoner som er knyttet til sykefravær og retur til arbeid. Forskningsspørsmål: Hovedforskningsspørsmålet for masterstudien er: Nytter oppfølging? Med følgende underkategori: Hva sier forskningen om hvorvidt de tiltak/intervensjoner som blir iverksatt i Norge i dag er effektive i henhold til å redusere sykefraværet. 3 underspørsmål har blitt formulert, som til sammen skal besvare spørsmålet om oppfølging nytter. Underspørsmålene er: 1. Hva sier forskningen om hvorvidt GRADERT SYKEMELDING og AKTIV SYKEMELDING er effektiv i henhold til å redusere sykefraværet? 2. Hva sier forskningen om hvorvidt MULTIDISIPLINÆR REHABILITERING er effektiv i henhold til å redusere sykefraværet? (jamfør raskere tilbake prosjekt) 3. Hva sier forskningen om IMPLEMENTERING og GJENNOMFØRING av retur til arbeid intervensjoner? Resultat: Forskningen viser ingen klar sammenheng mellom bruk av gradert sykemelding/aktiv sykemelding og en reduksjon i sykefraværet eller en tidligere retur til arbeidslivet. Forskningen på dette området er mangelfull og viser til sprikende resultater. Det foreligger mer forskning, også randomiserte kontrollerte forsøk, når det gjelder effekter ved multidisiplinær rehabilitering med fokus på arbeidslivsintervensjoner enn det gjør vedrørende effekter ved aktiv eller gradert sykemelding. Den forskning som foreligger og som har blitt identifisert gjennom denne masterstudien viser en positiv sammenheng mellom multidisiplinær rehabilitering med fokus på arbeidsplassintervensjoner og en reduksjon i sykefraværet og en tidligere retur til arbeidslivet. Dette gjelder spesielt for de med rygg, muskel eller skjelett lidelser. Det foreligger mindre dokumentasjon for effekter av multidisiplinære arbeidsplassintervensjoner overfor mennesker med mentale lidelser. Forskningen viser at et avgjørende punkt ved rehabilitering og oppfølging er implementering og gjennomføring av intervensjonen. Det stilles store krav til koordinering, kommunikasjon og samhandling. Konklusjon: Et ensidig fokus på promotering av gradert/aktiv sykemelding vil ikke føre til en raskere retur til opprinnelig arbeidsstørrelse. Dette taler imot IA avtalens sterke fokus på gradert sykemelding. Det er grunnlag for å si at den politikk og de tiltak som gjennomføres via NAV (Raskere tilbake) og eksterne rehabiliteringsklinikker/institusjoner er i tråd med en multidisiplinær tilnærming til sykefraværsproblematikken. Det må i fremtidig forskning være mer fokus på implementering og gjennomføring av rehabiliteringsintervensjoner. Det vil være hensiktsmessige å se på implementering av arbeidsplassintervensjoner som endringsprosesser, og med utgangspunkt i teorier vedrørende endringsledelse ta hensyn til de prosesser og den dynamikk som følger en endringsprosess. Det er også behov for å utvikle et helhetlig analyserammeverk som kan gjøre det lettere å se alle de faktorene som er avgjørende for å håndtere sykefraværsproblematikken på best mulig måte, både for den sykemeldte, arbeidsplassen og samfunnet for øvrig.