| dc.description.abstract | Klimaet i hele verden er i endring, og det er nå et gryende fokus på hvordan vi kan tilpasse oss
de endringene som skjer, og som forventes og komme i fremtiden. Det er stor usikkerhet om
hvordan endringene vil bli, og hva det vil medføre for hvert enkelt samfunn. Likevel er det
sikkert at tilpasning må til, for å skape gode og bærekraftige samfunn. Det som blir gjort i dag
kan komme til å ha stor betydning for hvordan de neste generasjonene vil oppleve og håndtere
denne utfordringen.
I Norge har kommunene et stort ansvar for arbeidet med klimatilpasning. Det finnes veldig
store variasjoner mellom kommunene, selv innenfor samme fylke, når det gjelder type
klimautfordringer, og deres tilpasningsevne. I denne studien ønskes det å se nærmere på
hvordan ulike faktorer påvirker klimatilpasningsarbeidet i kommunene. Teoribidragene er
hentet fra litteratur om kriser, læring og resiliens. Gjennom intervjuer med ansatte i utvalgte
kommuner, ble det dannet et bilde av hvordan situasjonen er i disse kommunene, og hvordan
forskjellige faktorer påvirker arbeidet med klimatilpasning.
Hovedfunnet i denne studien bekrefer bildet som andre studier rapporterer om.
Klimatilpasning er ikke kommet veldig langt i Norge ennå. Det finnes flere årsaker til dette.
Den viktigste årsaken er kanskje en manglende forståelse i kommunene for at dette er en
trussel man har mulighet for å gjøre noe med, selv om virkningene kanskje ikke kommer
enda. Men bildet er sammensatt, og det er forskjeller mellom kommunene. En annen faktor er
stor usikkerhet i den kunnskap og informasjon som finnes om klimaendringene. For å få til
god planlegging for fremtiden, er denne usikkerheten noe man er nødt å forholde seg til. En
tredje faktor er faglig kompetanse, i kommunene og andre aktører som arbeider med
klimatilpasning. En siste faktor er betydningen av godt samarbeid og samordning, både
mellom kommuner, regionale og statlige myndigheter, men også tverrfaglig innad i
kommunene. | en_US |
