Monitorering av operasjonelt sikkerhetsnivå

Abstract

Vi lever i dag i et høyteknologisk samfunn der vi omgir oss med risikofaktorer. Noen av disse faktorene har potensiale til å skape storulykker. Når så ulykker inntreffer viser historien at årsaksforholdene i hovedsak er knyttet til operasjonelle forhold, altså ikke teknisk svikt. Dette medfører et behov for en mer helhetlig tilnærming til hvordan vi kan forebygge storulykker. I en slik risikostyring er det også behov for gode indikatorer som kan måle et operasjonelt sikkerhetsnivå. Denne studien foretar en teoretisk analyse av Statoil sitt monitoreringsverktøy ”Operasjonell Tilstand Sikkerhet”(OTS). Dette verktøyet har vært under utvikling siden 2006. Statoil har samarbeidet om utviklingen med SINTEF teknologi og samfunn, Safetec Nordic, NTNU Studio Apertura og Preventor (Vinnem, 2007). OTS bygger på malen til Statoils tekniske monitoreringsverktøy og innholder spesifikke krav til operasjonelle forhold. Fokus skal være på forhold som ligger til grunn for utført arbeidspraksis. Det søkes svar på spørsmålet om innføring av OTS vil føre til en redusert risiko for hydrokarbonlekkasjer. Studien bygger på en teoretisk plattform der seks ulykkesteorier og teoretiske krav til et godt tilsyn er gjennomgått. Videre gjøres en gjennomgang av tidligere forskning om tilsvarende monitoreringsverktøy. Det gjennomføres som et casestudie av utformingen og planlagt gjennomføring av OTS. Casestudien har en kvalitativ tilnærming og utføres i form av en dokumentanalyse. Analyserte dokument er OTS-metodebeskrivelse med kravkategorier og tre granskingsrapporter fra tidligere inntrufne hydrokarbonlekkasjer. Granskingsrapportene er fra landanlegget på Mongstad, landanlegget på Kollsnes og fra offshoreplattformen Kvitebjørn. Studien avdekker et verktøy som med alle sine kravkategorier i stor grad samsvarer med de seks ulykkesteorienes essensielle krav. OTS samsvarer også i stor grad med krav til et godt tilsyn. Imidlertid stilles det spørsmål til om et monitoreringsverktøy som skal identifisere forhold som ligger til grunn for adferd, kan være så standardisert. Det påpeker behov for forbedringer for å identifisere bakgrunn for handlinger. I og med at slike tilpassinger er individuelle, må også monitoreringsverktøyet gi rom for individualiserte ”hvorfor-spørsmål”. Det konkluderes med at OTS er et omfattende verktøy, som med tilpassing til teoretiske krav til godt tilsyn, kan bidra til å identifisere operasjonelle risikoforhold og således bidra til en redusert risiko for hydrokarbonlekkasjer.