dc.contributor.author | Krüger, Linda | |
dc.date.accessioned | 2011-09-10T10:59:33Z | |
dc.date.available | 2011-09-10T10:59:33Z | |
dc.date.issued | 2011 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/184564 | |
dc.description | Master's thesis in change management | en_US |
dc.description.abstract | Avhandlingen tar sikte på å fange opp hva ansatte i sykehjemsavdelinger i Stavanger
kommune mener at finansieringssystemet aktivitetsbaserte inntekter (ABI) har gjort med
kvaliteten på de tjenester som gis pasientene.
Undersøkelsen er kvalitativ og bygger på dybdeintervjuer med informanter som har delt sine
personlige erfaringer og opplevelser. Alle informanter er erfarne pleiere på helsefagarbeider,
sykepleier – og ledernivå. Teorien bygger opp rundt dette, og handler om organisasjonskulturog
endring, identitet, helsepersonells etiske grunnlag og hvordan motstand mot endringer kan
oppstå.
Intervjuene ga mye og personlig informasjon. Et stort funn var at samtlige informanter
opplevde implementeringsprosessen som utilstrekkelig og for top-down preget. Det var
følelser om utelatelse og dette kan ha resultert i en dårligere forståelse for ABI som
finansieringssystem generelt, og hvordan tilpasse dette til hverdagen i sykehjemsavdelingen
spesielt. Dette ser ut til å ha skapt en større motstand mot ABI enn nødvendig.
Kvaliteten på helsetjenestene som gis pasientene oppgis av alle informanter å ha forandret
seg, og brorparten av informantene mener den har blitt dårligere. En konsekvens av dette kan
tenkes å være at like mange ønsker å fjerne ABI og innføre budsjettfinansiering. Dataene i
avhandlingen viser derimot at én informant ønsker ABI slik det er i dag, mens de øvrige syv
ønsker at ABI tilpasses eller fjernes til fordel for budsjettfinansiering. Det er altså ikke like
mange som ønsker å fjerne ABI, som mener systemet har gitt en dårligere kvalitet. De som
ikke vil fjerne ABI, mener at systemet heller bør tilpasses.
Informantene oppgir flere grunner til at ABI oppfattes negativt, seks av åtte informanter
mener ABI i hovedsak er negativt. Som nevnt peker de på implementeringsprosessen og
informasjonen i forkant og underveis. Men de fokuserer også på hvordan oppskriften
harmonerer med pleiernes verdigrunnlag, samt hvordan det blir tilrettelagt i hverdagen i
forhold til tilstrekkelig tid til dokumentasjon. Informantene opplever et misforhold mellom
kravene som systemet fører med seg, og hvordan de skal få til dette i sin allerede travle hverdag. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-IMKS/2011; | |
dc.subject | endringsledelse | en_US |
dc.title | ”Tradisjonell omsorg vs. moderne effektivitetskrav i sykehjem: En kvalitativ studie i hvordan pleiepersonalet opplever ivaretakelsen av kvalitet i tjenesten” | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213 | en_US |
dc.source.pagenumber | 98 | en_US |