| dc.description.abstract | At organisasjoner trenger å ligge i forkant av ulykker og tidlig hindre konsekvensene av uønskede hendelser kan virke som en selvfølge. Likevel ser vi stadig ulykker som kommer overraskende fordi organisasjoner ikke klarer å se kompleksiteten i teknologi og samfunnsoppbygging. Det kan derfor se ut som om at det vi tar som en selvfølge i beredskapssammenheng, slett ikke er det. Da kan det være behov for å sette et helhetlig beredskapsarbeid inn i ett system som kan peke på proaktive prosesser, samt skape bevissthet på viktigheten av dette utover hele organisasjonen. Den systematiske fremstillingen i oppgaven er rettet mot organisasjoner som ikke har en definert hovedoppgave å drive med beredskap, men som likevel har behov for å etablere og utvikle beredskap. Behovet kan skyldes flere årsaker, enten at de er sårbare for hendelser i samfunnet, slik som f.eks. offentlig forvaltning, eller at organisasjonens operasjoner er forbundet med fare.
Evnen til å være proaktiv hindrer at beredskapstiltak kommer i etterkant av utviklingen av hendelsen, og hindrer dermed utviklingen av en organisasjon som preges av konstant «brannslukking». For å være i stand til dette fokuserer oppgaven på hva som skaper økt bevissthet blant medlemmene rundt beredskapsarbeid. Dette for å styrke det praktiske beredskapsarbeidet. Oppgavens teori baserer seg på ulike bidrag. Først presenteres fem faser: 1)Vurdering av risiko, 2) Beredskapsanalyse, 3) Etablering av beredskap, 4) Forankring og 5) Evaluering. Disse fasene fremstilles i en modell for proaktivt beredskapsarbeid. Innenfor hver fase presenteres teorier som omhandler det aktuelle tema. Sammenhengen mellom fasene og teoriene presenteres ved at modellen fremstilles som et hjul hvor siste fase går inn igjen i den første. Dette for at de ulike fasene skal forsterke hverandre og bidra til kontinuerlig forbedring av beredskapsarbeidet. Beredskapshjulet representerer de proaktive prosessene som gjør at modellen kan fremstå også som en internkontroll av beredskap. Det andre teoretiske hovedbidraget ligger i prosessene som skaper felles bevissthet. Disse presenteres med utgangspunkt i teoriene til Weick m.fl. (1999) rundt «Collective Mindfullness». Andre relevante bidrag presenteres også inn i de fem ulike «mindfulle» prosessene: 1) «Preoccupation with failure», 2) «Reluctance to simplify», 3) «Sensitivity to operations», 4) «Commitement to resilience» og 5) «Underspesification of structures». Oppgaven operasjonaliserer, gjennom drøftingen, inn disse begrepene i det praktiske arbeidet, og
Masteroppgave i Samfunnssikkerhet Vår 2011
ser på måter en kan skape økt felles bevissthet gjennom disse prosessene. Oppgavens drøftingsdel har egentlig tre vinkler. Teoriene i hjulet og teoriene om «Collective Mindfullness» drøftes inn i hverandre. I tillegg trekkes resultatene fra de empiriske undersøkelsene inn mot teoriene for å underbygge, samt se på utfordringene i de teoretiske sammenhengene som fremstilles i modellen.
Datagrunnlaget for oppgaven er todelt. Mesteparten av det empiriske grunnlaget har jeg hentet fra intervjuer i Stavanger kommune rundt beredskapsarbeidet gjort i forbindelse med en mulig strømrasjonering som følge av lav fyllingsgrad i vannmagasinene i 2010 og 2011. Dette arbeidet har vist seg relevant for fremtiden, da det antas fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat at i lang tid fremover vil ha vi lav fyllingsgrad. Det andre datagrunnlaget har jeg skaffet gjennom styrende dokumenter for hvordan Stavanger kommune driver sitt beredskapsarbeid. Disse er både eksterne og interne dokumenter. Dokumentene har blitt brukt sammen med intervjuene for å se på samsvar og hva som påvirker beredskapsarbeidet til en organisasjon. Undersøkelsene har vært kvalitative for å få tak i data som er beskrivende, og data om hvordan det oppleves og drive et beredskapsarbeid. Fremgangsmåten beskrives i oppgavens metodedel.
Funnene i oppgaven presenteres gjennom drøftingen og de viktigste presenteres i konklusjonen. En viktig del av konklusjonen og funnene er konsentrert rundt de fem «mindfulle» prosessene. De viktigste bidragene er presentert i et eget vedlegg (nr 6). Dette er derfor et nyttig vedlegg å ha med seg når en leser drøftingen, eller å bruke som en rask oppsummering av hver drøftingsdel. | en_US |
