| dc.description.abstract | I en tid med økt global migrasjon og hvor fenomenet kulturrasisme synes å gjøre seg stadig mer gjeldende, etterspørs det løsninger på hvordan en kan skape inkluderende rom, økt dialog, forståelse og samhandling mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn. Oppgavens problemstilling vil ta utgangspunkt i disse utfordringer gjennom å diskutere følgende spørsmål:
Hvordan har Stiftelsen Internasjonalt Hus som lokal kulturaktør i Stavanger, søkt å fremme inkluderende rom, dialog, forståelse og samhandling mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn?
Herunder utledes også følgende to spørsmål:
Hvilken betydning kan såkalte flerkulturelle møtesteder inneha i samtiden, og hvordan kan en tilrettelegge for at mennesker oppsøker og samhandler med hverandre på slike steder?
Hvordan kommer fenomenet kulturrasisme til uttrykk og blir legitimert innenfor samtidens multikulturelle kontekst? Kap. 2, Teoretiske perspektiver omhandler studiens teoretiske tilnærming, hvor det først vil gis en kort presentasjon av oppgavens vitenskapelige forankring innenfor Kunst- og kultur-vitenskapens tverrfaglige karakter. Denne teoretiske plattform vil legge grunnlaget for en bredere historisk utledning rundt rasismens uttrykksformer og hvordan disse legger premisser for spørsmål om inkludering, dialog, forståelse og samhandling, og hvor og hvordan disse prosesser avstedkommer. Det vil bli satt fokus på multikulturalisme som politisk strategi, møtesteder for en multikulturell hverdag og etniske minoritetsorganisasjoner. Videre vil fenomenet kulturrasisme bli aktualisert, blant annet i lys av ”islamofobi” og mediers rolle når det gjelder stigmatisering og ekskludering av etniske minoriteter.
Kap. 3, Meodisk tilnærming og refleksjon
Vil sette fokus på metodiske implikasjoner ved anvendelse av empiri fra egen arbeidsplass og særlige utfordringer ved å forske på lokalt kulturliv, som denne oppgavens case er en del av.
Valg av analyseobjekt, en utledning rundt forskerens førforståelse og en bred tilnærming i søken etter empiri, vil bli aktualisert.
Kap. 4, Internasjonalt Hus som empirisk basis Kapittelet setter fokus på oppgavens empiriske case, Internasjonalt Hus, hvor leseren først gis et historisk bakteppe for utviklingen av institusjonen som møtested i en multikulturell hverdag. Deretter vil søkelyset bli rettet mot ulike strategier og aktiviteter som har manifestert seg i bylandskapet med utspring ifra eller i relasjon til Internasjonalt Hus. Her vil også aktiviteter som antas å kunne gi et innblikk i hvordan såkalt kulturrasisme kan komme til uttrykk i den offentlige diskursen, blant annet artikulert igjennom nettdebatter i kjølvannet av aktuelle aktiviteter, bli aktualisert.
Kap. 5, Den offentlige innvandringsdebatten som empirisk omdreiningspunkt
Det må fremheves at materialet fra kapittel fire vedrørende Internasjonalt Hus, også er empiri fra den offentlige innvandringsdebatten. Men, som et pedagogisk grep i henhold til materialets omfang og karrakter, vil kapittel fire og fem bli presentert som egne kapitler.
I dette kapittelet vil det som indikert innledningsvis bli satt fokus på ytringer fremmet igjennom media av sentrale personer fra Fremskrittspartiet. Også empiri i form av meningsytringer fra Hege Storhaug som må kunne betraktes som en sentral aktør i den offentlige innvandringsdebatten, vil bli aktualisert. Det vil også bli satt fokus på ytringer fremmet igjennom facebook som sosialt medium.
Kap 6. Analyse/Avsluting vil søke å konkludere i henhold til oppgavens problemstilling.
Kap. 7 Avsluttende refleksjoner vil reflektere rundt avviklingen av Internasjonalt Hus som møtested og peke på nye spørsmål som grunnlag for utfyllende og fremtidige analyser. | no_NO |
