Når barns liv og helse trues av sine nærmeste omsorgspersoner. Har spesialisthelsetjenesten tilstrekkelig beredskap til å håndtere vold mot barn?

Abstract

Vold mot barn er en samfunnsutfordring det viser seg å være et stort behov for økt oppmerksomhet rundt. Det kan virke noe tilfeldig hvordan helsepersonell fanger opp barn som lider under vold, hvilket kan føre til at barrierene som staten har satt opp i sitt system ikke virker når de skal. Hva som skjer i hvert enkelt helsepersonells bevissthet kan få avgjørende konsekvenser for et barn som lider under vold fra sine nærmeste omsorgspersoner; undersøkelse, anamnese, utredninger og tverrprofesjonelt samarbeid med barnevern og politi.

Jeg har anvendt dokumentanalyse med prospektiv metode for å fange opp generelle trekk ved barneavdelingene i Norge når det gjelder avdekking av vold mot barn og case – undersøkelse med kvalitativ metode i spesialisthelsetjenesten hvor de har et aktivt sosialpediatrisk miljø. Intervjuene ble utført som semi – strukturell metode. I drøftingen av data ble dokumentanalysens og casestudiens resultater diskutert i lys av teorier om bevissthet hos helsepersonell, sikkerhetskultur, sikkerhetsstyring, barrierer, analyse på systemperspektiv og tverrprofesjonelt samarbeid.

Funnet i dokumentanalysen viste at prosessen som ga mistanke om vold var mer tilfeldig enn selve den medisinske utredningen som virket systematisk og ensartet I casestudiet derimot var det sosialpediatriske miljøet opptatt av at vold kunne forekomme i alle sosiale lag og hadde alltid vold med som differensialdiagnose når barn ble lagt inn for sykdom, skade og/eller atferdsavvik. Imidlertid kunne helsepersonell bli mer bevisste på å foreta nøyaktige anamneser ved barnets innkomst slik at kartlegging av årsaksforholdene kunne avdekke mulig vold. Funnene i dokumentanalysen og andre dokumenter avslører at det er manglende kunnskaper om meldeplikten helsepersonell har til politiet når det foreligger alvorlig vold og seksuelle overgrep. Andre momenter fra “top – down” i statens organisasjon er tatt med ut fra tjenestenes ytringer.

Funnene i dokumentanalysen kan tyde på at det er nødvendig med oppdaterte beredskapsplaner for vold mot barn, sentralt og lokalt, som gjerne kan inngå i andre planer for pasientsikkerhet ved virksomheten. I case – studiet hadde tjenestene både beredskapsplan og et tett tverrprofesjonelt samarbeid med barnevern og politi, hvilket kan være et eksempel for andre helseregioner, distrikt og kommuner.