Show simple item record

dc.contributor.authorDale, Bente Karin
dc.date.accessioned2012-09-20T08:47:20Z
dc.date.available2012-09-20T08:47:20Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184674
dc.descriptionMaster's thesis in Change managementno_NO
dc.description.abstractHensikten med denne studien har vært å få en dypere innsikt i ulike sider av styret som en sosial arena, med hovedfokus på kvinnelige styremedlemmers erfaringer og opplevelser. Ett av argumentene for å øke kvinneandelen i styrerommet var at dette ville resultere i større mangfold, i form av utvidede perspektiver samt bedre beslutningsgrunnlag og økt verdiskapning. En forutsetning for at mangfoldet skal fungere etter intensjonen er da at de kvinnene som blir rekruttert også blir innlemmet som fullverdige styremedlemmer. Sosiale identitets- og gruppeteorier indikerer at den som befinner seg i en minoritetsposisjon vil kunne møte barrierer for innflytelse og lett kan bli utsatt for marginalisering. Dersom dette er riktig kan en anta at kvinner vil møte utfordringer med å bli inkludert og å oppnå innflytelse i styrerommet. Metoden som er benyttet er kvalitativ. Totalt tretten personer ble intervjuet, ti kvinner og tre menn. De fleste informantene har høye lederstillinger og utvalget representerer ulike styrer fra forskjellige sektorer. Informantene mener at flere kvinner i styrerommet utvider mangfoldsperspektivet. Ikke bare ut fra et kjønnsaspekt, men også i forhold til en større variasjon i aldersammensetning, kompetanse, erfaring og bakgrunn. Undersøkelsen avdekker imidlertid at mangfold kan oppleves å være et tveegget sverd. I motsetning til mer homogene styrer viser analysen at mangfold kan føre til større utfordringer dersom forskjellene mellom styremedlemmene blir for store. Likevel understreket informantene at fordelene med mangfold ble oppfattet å være flere enn ulempene. I all hovedsak opplevde kvinnene i studien det ikke hemmende å være alene, eller å være en av få kvinner i styret. De gav uttrykk for å være svært motiverte for styrearbeidet. De indikerte at de hadde den nødvendige innflytelse for å få gjennomslag for sine meninger, og de ble lyttet til. Imidlertid kom mekanismer som stereotypisering og marginalisering sterkere til uttrykk når kvinnene var nye og uerfarne. Denne situasjonen ble opplevd som hemmende for deres deltakelse i styrearbeidet i starten av deres karriere. Kvinnene gir inntrykk av at de bidrar aktivt i styrearbeidet og de opplever at deres nærvær utgjør en forskjell. De mener å tilføre styret en ny dimensjon i form av sin egenart, - det som i oppgaven har blitt kategorisert som ”kvinnelige bidrag”. Kvinnene representerer andre perspektiver. Inntrykket er at de er svært godt forberedt. De har et fokus på risiko og konsekvensanalyser og de vektlegger prosesser frem mot beslutningstaking. Slik opplevde kvinnene å påvirke både atferd, kultur og samhandling i styrerommet – og dermed bidra til bedre beslutninger og økt kvalitet i styrearbeidet.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2012;
dc.subjectmangfoldno_NO
dc.subjectkvinnelige styremedlemmerno_NO
dc.subjectinnflytelseno_NO
dc.subjectstyredynamikkno_NO
dc.subjectbeslutningsprosessno_NO
dc.subjectendringsledelseno_NO
dc.titleKvinners inntog i norske styrerom- et mangfoldsalibi eller en vei til bedre styrearbeid?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record