Show simple item record

dc.contributor.authorGroven, Elisabeth
dc.contributor.authorHaga, Stine Bjerga
dc.date.accessioned2012-09-24T06:53:20Z
dc.date.available2012-09-24T06:53:20Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184714
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyno_NO
dc.description.abstractStudiens hensikt var å undersøke hvordan ulike kommuner håndterer risikoen som følger framskrevne klimaendringer. Metoden for studien var dokumentanalyse og intervju med informanter fra seks kommuner i Hordaland og Telemark, og informanter fra fylkesmennene. Problemstillingen for studien er: Hvordan håndterer ulike kommuner risikoen som følger framskrevne klimaendringer? FNs klimarapport konkluderer med at klimaet er i endring. Det er knyttet stor usikkerhet til framskrivningene om hvordan klima vil endre seg fram mot neste århundre. Usikkerhet finnes også i forhold til hvordan samfunnsutviklingen vil utarte seg. Klimaframskrivningene for Norge deler landet inn i ulike klimaregioner. Framskrivningene predikerer lokale variasjoner som vil variere ut i fra geografi og topografi. Framskrivningene presenterer også en ny og ukjent risiko, fordi konsekvensene av klimaendringene kan forekomme i endret omfang og på nye steder. Studiens funn viser til at kommuner tar utgangspunkt i klimaendringene på et overordnet nivå og ut fra tidligere hendelser, mer enn framskrevne klimaendringer for deres region. Klimatilpasning bør gjøres gjennom lokal tilpasning, ut i fra den enkeltes kommune sårbarhet. Derfor bør kommunene både ta hensyn til kjent sårbarhet, men også til ny kunnskap om framtidig risiko. Klimaframskrivningene er preget av usikkerhet som ikke kan elimineres. Denne usikkerheten må ikke føre til handlingslammelse. Kunnskap om risikoen må søkes i den grad den finnes. Kommuner har vanskelig å innhente oppdatert kunnskap og informasjon på grunn av kapasitet. Da kan usikkerheten få større påvirkning enn nødvendig. Kommunene utreder risikoen og sårbarheten gjennom ROS-analyser. ROS-analyser kategoriserer ikke risiko slik som den normative risikostyringsmodellen til Ortwin Renn gjør. Prinsippet om føre-var bør benyttes i møte med usikkerhet. Det anbefales også en resiliens-orientert ledelsesstrategi for risikostyrere som skal håndtere usikker risiko. Studien identifiserte ulike faktorer som påvirker klimatilpasningsarbeidet. Disse var kapasitet, kompetanse, kunnskap, økonomi, politikk, krav, estimater, tidligere erfaringer og nettverk. Noe som bekrefter funn fra andre studier. Studien fant også at det er forskjeller mellom store og mindre kommuners risikostyringsprosess, med tanke på risikoen som følger framskrevne klimaendringer. De identifiserte faktorene påvirker kommunene i ulik grad.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2012;
dc.subjectsamfunnssikkerhetno_NO
dc.subjectusikkerhetno_NO
dc.subjectklimatilpasningno_NO
dc.subjectlokal tilpasningno_NO
dc.subjectrisikostyringno_NO
dc.subjectklimaregionerno_NO
dc.subjectROS-analyseno_NO
dc.subjectklimaendringerno_NO
dc.titleUsikkerhet i kommunal klimatilpasningno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record