Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSunnhordvik, Rebekka
dc.contributor.authorSvela, Mona
dc.date.accessioned2013-11-15T14:29:01Z
dc.date.available2013-11-15T14:29:01Z
dc.date.issued2013-06-12
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184720
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyno_NO
dc.description.abstractAktørbildet på norsk kontinentalsokkel har endret seg betraktelig de siste ti årene. Både mangfold og antall aktører har økt, og petroleumsvirksomheten er i dag preget av et stort innslag av mindre aktører. Det nye aktørbildet er et resultat av konkrete myndighetsgrep for å øke konkurransekraften, og få en effektiv utnyttelse av petroleumsressursene på norsk sokkel. Det eksisterende reguleringsregimet for sikkerhet på sokkelen er i utgangspunktet utviklet i nært samarbeid med de store operatørselskapene som dominerte før årtusenskiftet, og dermed under andre forutsetninger enn de vi har i dag. Med bakgrunn i dette er oppgavens problemstilling følgende: «På hvilken måte utfordrer det nye aktørbildet reguleringsregimet for sikkerhet på norsk sokkel?» Internkontrollprinsippet står sentralt i det norske reguleringsregimet, tanken bak dette prinsippet er at virksomhetene selv skal være ansvarlige for sikker drift. Videre er sikkerhetsregelverket hovedsakelig funksjonelt utformet. Det definerer hva som skal oppnås, men gir ingen føringer for konkrete metoder for å nå målene. Disse to basiselementene i det norske regimet kan oppleves krevende for både tilsynsmyndigheten og de regulerte aktørene, både med tanke på kompetanse og kapasitet, men regimets fleksibilitet synes å veie opp for utfordringene. I bunn ligger trepartssamarbeidet som en bærebjelke, dette er en viktig forutsetning for at disse strategiene skal fungere. Denne oppgaven tar utgangspunkt i påstander om at mindre og nyere operatører ikke har nok kompetanse og kapasitet til å etterleve et såpass krevende regelverk. Mange frykter at det nye aktørbildet er en trussel mot det høye sikkerhetsnivået på norsk sokkel. I oppgaven forsøker vi å gi en beskrivelse av situasjonen sett gjennom de nye og mindre operatørenes øyne. Det nye aktørbildet er mangfoldig. En beskrivelse av hele bildet vil være omfattende, og lite hensiktsmessig innenfor rammene av en masteroppgave. Vi tar derfor bare for oss en liten del av bildet, og har valgt å konsentrere oss om mindre operatører som er nye på norsk sokkel. For å avgrense ytterligere er alle operatørene i vårt utvalg i letefasen, og har fått samtykke til boring fra Petroleumstilsynet. Gjennom dybdeintervjuer med nøkkelinformanter har vi forsøkt vi å finne ut av om disse operatørene har nødvendig forståelse av regelverket, samt hvilke forventninger de har til Petroleumstilsynets ulike roller, virkemiddelbruk og tilsynsstrategi. For å få mer bredde i datagrunnlaget, intervjuet vi også en representant fra Petroleumstilsynet og en fra et konsulentselskap. Empirien belyses med utgangspunkt i ulike reguleringsperspektiver, som kan forklare sentrale egenskaper, og prinsipper ved det norske reguleringsregimet for sikkerhet. Dette er nødvendig for å kunne forstå hvordan et nytt aktørbilde kan påvirke sikkerhetsnivået. Det teoretiske rammeverket inkluderer også risikoreguleringen og dens utfordringer, samt ulike regulerings- og tilsynsstrategier som kan benyttes for å håndtere disse utfordringene. Hovedinntrykket vårt er at de utvalgte operatørene har god forståelse av regelverket. De fleste av våre informanter, som er HMS-ansvarlige i disse selskapene, har lang erfaring fra bransjen og dermed svært god kunnskap om regelverket. Det oppleves som en klar strategi fra selskapenes side å ansette personer som innehar den nødvendige kompetansen for å møte de krav som settes av regelverket. Når det gjelder selskapenes kapasitet til å prioritere det helhetlige sikkerhetsarbeidet er organisasjonens størrelse av betydning. I den forbindelse har nye løsninger og samarbeidsformer blitt en måte for selskapene å møte utfordringer knyttet til manglende kapasitet. Utvidet samarbeid mellom selskapene blir fremhevet som en positiv konsekvens av det nye aktørbildet, og det kan tyde på at dette har vært med på å fremme dialog og åpenhet, som er en viktig forutsetning i det norske reguleringsregimet. Det funksjonelle regelverket åpner for samarbeidsløsninger, og kan være en av grunnene til at våre informanter ga uttrykk for at de ønsket å beholde dagens regelverksutforming. Myndigheter som er åpne for slike nye løsninger er en forutsetning for nye operatører med små og kostnadseffektive organisasjoner, da disse ikke har mulighet til å jobbe på samme måte som større selskaper. I tillegg framholdes det at fleksibiliteten i et funksjonelt regelverk er nødvendig for å sikre teknologisk utvikling og kontinuerlig forbedring i bransjen. Når det gjelder operatørselskapenes forventninger til Petroleumstilsynet opplevde vi det som særlig interessant at forventningene til tilsynets rådgivningsrolle ikke er entydig. Noen av informantene etterlyste mer rådgivning. Dette er spesielt utfordrende for det reguleringsregimet vi har i dag, ettersom tanken bak det funksjonelle regelverket er at ansvaret for at valgte løsninger tilfredsstiller kravene skal ligge hos operatøren selv. En mer tydelig rådgivningsrolle vil kunne føre til en forskyvning av dette ansvaret over på myndighetene.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2013;
dc.subjectsamfunnssikkerhetno_NO
dc.subjectreguleringsregimerno_NO
dc.subjectHMS-reguleringno_NO
dc.subjectpetroleumsvirksomhetno_NO
dc.subjectregelverkno_NO
dc.subjectselvreguleringno_NO
dc.subjectinternkontrollno_NO
dc.subjectrisikobasertno_NO
dc.subjectreguleringno_NO
dc.subjectfunksjoneltno_NO
dc.titlePå hvilken måte utfordrer det nye aktørbildet reguleringsregimet for sikkerhet på norsk sokkel?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1264]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Vis enkel innførsel