Show simple item record

dc.contributor.authorTorkelsen, Tone
dc.date.accessioned2012-09-13T08:20:17Z
dc.date.available2012-09-13T08:20:17Z
dc.date.issued2012-07-11
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184722
dc.descriptionMaster's thesis in Risk Management and Societal Safetyno_NO
dc.description.abstractDen teknologiske utviklingen gjør samfunnet vårt sikrere og sikrere. Samtidig opplever vi uhell og ulykker med dramatiske konsekvenser. Som følge av utviklingen møter vi nye former for risiko og sårbarhet, dette krever økt oppmerksomhet og stadig tilpasning. I media ser vi stadig hendelser hvor togtrafikk, mobilnett eller minibanker lammes. Rådgivende ingeniørers forening hevder gjennom sin rapport «state of the nation» at norsk infrastruktur er dårlig vedlikeholdt, noe som vil øke sårbarheten i kritisk infrastruktur, og føre til at en svikt med stor sannsynlighet vil få ringvirkninger. Uønskede hendelser vil oppstå i en kommune. Dette er bakgrunnen for at det i 2010 iverksettes nye lovbestemmelser vedrørende kommunens beredskapsplikt. Målet er å styrke beredskapen. Det innføres krav om at kommuner i tillegg til Risiko -og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) i det enkelte sektorer nå skal gjennomføre en helhetlig analyse for å kartlegge uønskede hendelser og hvordan disse kan gripe inn i hverandre. En ROS-analyse er et verktøy for å samle og øke kunnskap, og handler om å identifisere og utforske type, omfang og sannsynlighet for en uønsket hendelse, og hvilke konsekvenser den kan få. En slik helhetlig ROS-analyse krever vurderinger fra en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe. Risikopersepsjon er en individuell og personlig forståelse av risiko, noe som kan påvirke disse vurderingene. Målet med denne oppgaven er å kartlegge hvilke faktorer som kan påvirke risikopersepsjon og hvorvidt sentrale aktører som arbeider med ROS-sanalyser er bevisst sin risikoforståelse. Videre søker oppgaven å kartlegge hvordan risikopersepsjon kan påvirke de relaterte vurderinger som gjøres i den helhetlige ROS-analysen. For å svare på studiens problemstilling «Hvordan kan sentrale aktørers oppfatning av risiko påvirke helhetlig kommunal risiko –og sårbarhetsanalyse og de relaterte vurderinger som gjøres?» er det gjennomført to kvalitative studier. Først en dokumentstudie av to utvalgte kommuners helhetlige ROS-analyse, og videre en empirisk undersøkelse. Gjenstand for empirisk undersøkelse er informanter på 3 myndighetsnivå som er sentrale for den helhetlige analysen; kommune, fylke og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Funn fra dokumentstudien viser at begge kommuner tar utgangspunkt i et klassisk teknisk perspektiv, og anvender en tradisjonell risikomatrise for å beskrive sannsynlighet og konsekvens knyttet til kartlagte uønskede hendelser. Grunnlaget for vurderinger er erfaring, statistikk og tidligere ROS-analyser, sammen med en vurdering av dagens trusselbilde. Det fremkommer det at det er gjort menneskelige subjektive vurderinger i tillegg til matematiske. Empiriske funn bygger opp under dette og viser at vurderinger som gjøres i like stor grad er basert på medlemmene i arbeidsgruppens subjektive forståelse av risiko, sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens. Funn sier at en matrisetilnærming kan føre til at man tror graden av riktighet er større fordi ROS-analysen fremstår som mer korrekt enn en ROS-analyse med en mer verbal beskrivelse. Konklusjonene som trekkes fra dokumentstudien er at kommunene har et omfattende bilde av sårbarhet og trusler og er bevisste på at risikobildet er i stadig endring og at det utenkelige kan skje. Kommunenes helhetlige ROS-analyser svarer i hovedsak på lovens krav, men fokuserer mye på enkelthendelser i ulike sektorer og kunne med fordel gitt et mer helhetlig bilde som inkluderer avhengigheter. Funn fra den empiriske undersøkelsen viser at det er ulike måter å gjennomføre en helhetlig ROS-analyse og at kommunene kan selv utvikle en metode som er tilpasset egne særtrekk. Den helhetlige ROS-analysen blir til dels til på veien og respondentene ønsker mer veiledning for å kunne gjennomføre et systematisk arbeid som resulterer i et helhetlig trusselbilde med koblinger mellom sektorer. Kommunene har fokus på at ROS-analysen bør være et kontinuerlig prosjekt som må oppdateres og justeres for å holdes aktuelt. For å avdekke et reelt trusselbilde kreves både faglig og lokal kunnskap om særtrekk, sammen med kunnskap om analyseprosessen. Sannsynlighetsbegrepet oppleves utfordrende, da det er vanskelig å estimere det som kan skje, og klare å formidle dette. Respondentene har en felles opplevelse av hva som er utfordrende både i gjennomføringen av en helhetlig kommunal ROS-analyse, og generelt med metoden som benyttes. Institusjonelle faktorer kan ha betydning for den helhetlige ROS-analysen. Ressurser er knappe, noe som kan henge sammen med hvorvidt arbeidet er forankret i ledelsen. Kommuneledelsens fokus på, og forståelse av risiko får betydning for ressursbevilgning. Omdømme trekkes frem som en stadig viktigere faktor for kommunene. Funn viser at de involverte aktørene i den helhetlige ROS-analysen har ulik bakgrunn, utdannelse og erfaring, noe som kan påvirke deres risikopersepsjon. Det påpekes at ulik bakgrunn er en styrke, samtidig som det krever tid å komme til enighet om risikoforståelse, og å kommunisere denne til de involverte i arbeidet. Respondentene har ulik forståelse av aktuelle trusler, men det er stor enighet om hvordan risiko defineres. Kommunene opplever at de gjennom diskusjon har kommet frem til en noenlunde lik risikoforståelse. Funn sier at grunnleggende risikoforståelse bør gjøres eksplisitt for kommuneledelsen, da det er her endelige beslutninger fattes. Risikoforståelse har betydning for vurderinger som gjøres, er avgjørende for hvordan man håndterer risiko, og skaper vilje til å handle. Oppgaven konkluderer med at vurderinger som gjøres i helhetlige ROS-analyser i like stor grad er basert på subjektive vurderinger som objektive beregninger av sannsynlighet x konsekvens. Subjektive vurderinger er påvirket av institusjonelle faktorer som tilsyn, omdømme, forankring og ressurser, i tillegg til verdier, forforståelse og emosjoner. Nevnte faktorer avhenger blant annet av individuell kompetanse og erfaring, i tillegg til tilgjengelig kunnskap og hvordan man forstår denne. Satt sammen vil disse danne grunnlaget for den enkeltes individuelle risikopersepsjon, noe som vil påvirke vurderinger som gjøres i en helhetlig kommunal ROS-analyse.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2012;
dc.subjectsamfunnssikkerhetno_NO
dc.subjectrisikopersepsjonno_NO
dc.subjectrisiko -og sårbarhetsanalyseno_NO
dc.subjectkommuneno_NO
dc.subjectusikkerhetno_NO
dc.subjectvurderingerno_NO
dc.titleRisikopersepsjon. En studie av hvordan sentrale aktørers oppfatning av risiko kan påvirke helhetlig kommunal risiko -og sårbarhetsanalyse og de relaterte vurderinger som gjøresno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.source.pagenumber118no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record